Se så fin torskeyngel! Leder for torskeavlsprogrammet Atle Mortensen og leder for stasjonen Tove K. Hansen, er stolt over å ha vist at potensielt all torsk kan overleve yngelfasen når alt klaffer (foto: Lars Åke Andersen, © Nofima).

Torskeyngel med rekordoverlevelse

Aldri har overlevelsen vært så høy på torskeyngelen til Nofima i Tromsø. Systematiske forbedringer på alle hold i røktinga har gjort utslaget.

Kontaktperson
Portrettbilde av Atle Mortensen
Atle Mortensen

Seniorforsker
Tlf.: +47 911 56 808
atle.mortensen@nofima.no

Nofima driver det nasjonale torskeavlsprogrammet, som nå har avlet gjennom tre generasjoner og brukt tida godt til å også å optimalisere produksjonen av torsk.

I årets produksjon klaffet det. Da torsken var gjennom de mest kritiske fasene 80 dager etter klekking, telte røkterne opp antall fisk. De kunne konstatere at de hadde produsert langt flere enn planlagt:

‒ I noen kar hadde vi 100 prosent overlevelse, og det er himmelhøyt over det vi har hatt før, sier Atle Mortensen, leder for torskeavlsprogrammet, som nå har yngel til overs om noen vil kjøpe.

Bedre fôr, vann og eggkvalitet

Selv om snittet for alle 200 kar er på 33 prosent overlevelse, er det en klar forbedring fra 1 prosent da produksjonen til torskeavlsprogrammet startet opp i 2003.

Siden da har kollegene ved stasjonen jobbet med å bedre overlevelsen på flere fronter, når det gjelder fôr, fôringsrutiner, vannkvalitet, kvalitetssortering av egg og en lang rekke andre faktorer, også på stamfisk.

‒ Det er som å vinne på en enarmet banditt. Når du får alle faktorene riktig på en gang, får du stor gevinst, sier Mortensen.

Mortensen tror oppdrettere vil merke den høye overlevelsen ved at torskeyngelen tåler mer håndtering og har mindre deformiteter enn før. Dessuten har den en jevn størrelse og det gjør at det ikke er mange store som spiser de små. Før var kannibalisme et kjent problem på grunn av ujevn størrelse. Tap i sjø ligger nå på 15-20 % for torsken fra avlsprogrammet, og det er også lavere enn før. I torskeavlsprogrammet vil de fortsette å jobbe for å maksimere overlevelsen.

Raskere vekst

Ikke minst har avl på torsk gjennom tre generasjoner gjort at oppdrettstorsken vokser ca 30 prosent raskere enn villtorsk. Det gjør at Mortensen nå ser at fisken selv er svært nær ved å være klar for oppdrett, dersom noen vil satse:

‒ Dette er ikke den samme fisken som var med på å ta knekken på kommersielt torskeoppdrett for åtte år siden, sier Mortensen.

Satser på Stadt

Og kanskje ser vi en sped restart av torskeoppdrett nå. Oppdretter Kenneth Brandal i Statt torsk AS kjøper fisk fra torskeavlsprogrammet, og han liker utfordringer:

‒ Ja, vi vil begynne med torskeoppdrett igjen. Vi vet hvor nære vi var ved å lykkes sist, og hva vi kunne gjort annerledes og bedre. Det har vi lært av. Vi har så mye kunnskap nå at torskeoppdrett kan stå på egne bein, sier Brandal.

Statt torsk vil begynne med et par hundre tusen fisk, fokusere på god røkting, sette ut fisk på beste lokalitet, og ikke utvide produksjonen med det første.

‒ Hvis vi kan selge denne torsken om to år, er det noe å være stolt av, avslutter Brandal.

Torskeavl i Norge
  • Nofima driver det nasjonale avlsprogrammet for torsk, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet
  • Avlsprogrammet gjøres ved det som inntil nylig het Nasjonal avlsstasjon for torsk, utenfor Tromsø
  • I sommer skiftet stasjonen navn til Senter for marin akvakultur
  • Det nye navnet reflekterer at det også produseres rognkjeks og at det er konsesjon for å forske innen ulike marine arter

 Avl og genetikk    Produksjonsbiologi  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Forskningsanlegg

 
Senter for marin akvakultur

Senteret med tilhørende sjøanlegg er designet for avl på torsk, men tilbyr også utmerkede fasiliteter for andre typer forsøk med torsk og andre marine arter.