Forskerne Ingrid Lein, Åsa Espmark og forskningstekniker Petter Vådahl med rognkjeks (grønn) og berggylt (oransje) på Sunndalsøra. Klikk på bildet for å se hele. Foto: Terje Aamodt©Nofima.

Verdt å vite om rensefisk

 Avl og genetikk    Ernæring og fôrteknologi    Fiskehelse    Produksjonsbiologi  

Rensefisk er et viktig hjelpemiddel for å bekjempe lakselus. Dette skjer ved at oppdrettet berggylt, rognkjeks eller ulike ville leppefiskarter beiter lus fra laksen. Det er viktig å utvikle og ta i bruk kunnskap om de ulike artene for at de skal fungere godt som lusespisere, og samtidig ha god velferd. Her har vi samlet kunnskap innen produksjon, velferd, ernæring og avl, og presenterer fem ting du bør vite om rensefisk.

Kontaktperson
Portrettbilde av Ingrid Lein
Ingrid Lein

Seniorforsker
Tlf.: +47 934 19 441
ingrid.lein@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Åsa Maria O. Espmark
Åsa Maria O. Espmark

Seniorforsker
Tlf.: +47 991 60 039
asa.espmark@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Øyvind Johannes Hansen

1. Bruk den arten og størrelsen som egner seg til lokaliteten

Berggylt trives best ved relativt høye temperaturer, det vil si at Trøndelag er nordligste område hvor den er egnet, spesielt på grunn av lave vintertemperaturer. Rognkjeks trives og fungerer godt ved lavere temperaturer, og er derfor mer egnet nord i landet. Ved høye sommertemperaturer oppstår det ofte problemer med sykdom og høy dødelighet hos rognkjeks.

Rognkjeks og berggylt har ulik anatomi, fysiologi og atferd. Felles for begge er at robust fisk med lav dødelighet, solid helse og ernæringsstatus er en forutsetning for at artene skal ha det godt i laksemerdene og spise lakselus.

I utgangspunktet er berggylt en mer effektiv lusespiser enn rognkjeks og begynner raskt å beite lus etter at den er satt ut i merder. Om den er frisk og i god kondisjon utover høsten, kan berggylt også fungere som rensefisk ved lavere temperatur.

Det er hensiktsmessig at rensefisken kan gå merden sammen med laksen gjennom en hel produksjonssyklus. Berggylt som vokser sakte kan brukes gjennom en hel syklus, og dersom den holder seg frisk og i god kondisjon kan den gå videre sammen med stor laks. En av forutsetningene for å klare dette er uten tvil god ernæring hos rensefisken. De må fôres i merd, og da kan det være nødvendig å tilpasse både utfôring og fôrkonsistens til hver enkelt art. Rognkjeks vokser mye raskere enn berggylt, og her kan det være en utfordring at den blir for stor i løpet av produksjonssyklusen.

2. Oppdrettet fisk egner seg best i merd

Villfanget fisk er ikke tilpasset et liv i oppdrett. De kan derfor være stresset, og bære med seg smitte fra der de ble fangstet. Kontrollerte smitteforsøk viser at rognkjeks kan være et reservoar for blant annet infeksiøs pankreas nekrose (IPN) virus. Ved sameksistens mellom rognkjeks og laks er det dermed et potensial for smitteoverføring. I tillegg viser det seg at rognkjeks er mottakelig for en rekke andre sykdommer. Berggylt ser ut til å være mindre mottakelig for sykdom enn rognkjeks. I dag blandes ofte oppdrettet rensefisk med vill leppefisk i laksemerdene, noe som gir stor risiko for å overføre smitte fra vill til oppdrettet rensefisk. Oppdrettet rensefisk kan vaksineres før utsett i merd, noe som reduserer risikoen for utbrudd av spesifikke sykdommer. Ved å kun bruke oppdrettet og vaksinert rensefisk, øker man muligheten for å bedre helse og velferd.

Forskere ved Nofima jobber med grunnlaget for å avle fram familier med rognkjeks som har ekstra appetitt på lakselus. Det å spise lakselus er en genetisk betinget egenskap. Nofimas avlsforskning for rognkjeks har vært konsentrert om både å få frem en fisk som trives, og som er robust mot barrieresykdommene vibriose og atypisk furunkulose. I tillegg er det ønskelig å avle på familier som har vist seg å ha jevn vekst.

3. Produksjonen av berggylt må opp

Målet for oppdrettsnæringa er å bli selvforsynt med oppdrettet rensefisk. Selv om berggylt regnes som den mest effektive lusespiseren, er produksjonen av oppdrettet berggylt i dag for liten til å dekke behovet i områdene hvor den er best egnet. Berggylt er vanskeligere å oppdrette i de tidlige livsstadiene enn rognkjeks, blant annet fordi den har et klassisk marint larvestadium hvor den trenger levende fôr. Derfor brukes ofte villfanget leppefisk eller oppdrettet rognkjeks i merder der oppdrettet berggylt hadde egnet seg best. Ny kunnskap som kan bidra til å øke produksjonen og kvaliteten av berggylt er derfor svært viktig. Dette gjelder spesielt kunnskap om reproduksjon, startfôring og krav til ulike miljøfaktorer.

Det er nødvendig å ha kunnskap om hvordan vi skal fôre rensefisken for at den skal overleve og være en effektiv lusespiser. Lusa er mer som «snacks» å regne, og gir ikke nok næring til rensefisken.  Berggylta har vist seg å være usedvanlig kresen på smak, særlig i startfasen. I dag lages det derfor fôr til berggylt med ingredienser av høy kvalitet som egentlig er laget for humant bruk, som for eksempel reker og krillolje, noe som også gjør at kostnadene med fôr til berggylt er svært høye.

4. Det må produseres kvalitetsyngel

En god lusespiser er frisk og i godt hold. De som produserer rensefisk må derfor vite hvordan de skal få fisken til å trives, vokse godt og holde seg frisk når den settes i merd. Det betyr at de må ha kunnskap om de ulike artenes behov, optimalt fôr og fôring, nok plass og god vannkvalitet. I tillegg er dedikerte røktere avgjørende for å lykkes med å produsere god yngel.

Berggylt trives dårlig ved høy vannhastighet. I perioder klumper berggylta seg i karene, og en mistenker at stress er årsaken til denne atferden. Berggylta er også veldig følsom for håndtering Det er derfor viktig å skape et rolig miljø med minst mulig forstyrrelser.

Rognkjeksen har en kroppsform som gjør at den ikke er en utholdende svømmer, og trenger også hvile i perioder. Det gjøre den ved å bruke en sugekopp under magen til å feste seg til karveggen eller andre tilgjengelige overflater. Rognkjeksyngel kan vise aggressiv atferd som viser seg ved at de napper i halen på naboen. Det er viktig at fôret tilføres der fisken oppholder seg, det vil si nær karveggen i perioder hvor de sitter mye på veggen. Mange oppdrettere bruker automater sentralt i store kar. Det kan gi for stor avstand for små rognkjeks. I tillegg må fôrpelletene være store nok for de største rognkjeksene, og små nok for de minste. I motsetning til berggylt, spiser rognkjeks nesten alt tilgjengelig for, og vokser raskt hele livet. Dette er ikke nødvendigvis gunstig fordi rask vekst krever mer av fôret, og det kan lettere oppstå mangel på enkelte næringsstoffer.

Det hevdes at rognkjeks som vokser raskt blir aggressiv og «mobber» mindre fisker ved biting på halefinner eller rygg. Derfor sorteres rognkjeksen etter størrelse mange ganger før den settes i merder i sjøen. Forskning viser imidlertid at usortert rognkjeks kan leve tett på naboene uten at det oppstår mobbing, under forutsetning av at karmiljøet er bra, og at all fisk har tilgang på nok fôr av riktig størrelse.

Under gode miljøforhold ser rognkjeksen ut til å vokse godt og holde seg frisk.

5. Kunnskap må tas i bruk og deles

Bruk av rensefisk i laksenæringen har økt svært raskt, og for å få ned den høye dødeligheten er det viktig å følge retningslinjer, og ta i bruk og dele den kunnskapen som finnes.

Nofima og samarbeidspartnere har samlet vitenskapelig og praktisk kunnskap for å kunne vurdere hvordan velferden faktisk er i egen merd, og for å forbedre den. Til å gjøre den vurderingen kreves en rekke verktøy som kalles velferdsindikatorer, og slike verktøy for rognkjeks og berggylt har vi samlet i en faktaarkserie, som er fri for nedlasting her: https://nofima.no/prosjekt/rensvel/.

Disse faktaarkene er nyttige for alle som jobber med rognkjeks eller berggylt. Det er foreslått for mange indikatorer til at alle kan nevnes her, men eksempler er oksygen og temperatur, dødelighet, og atferd.

Verktøyene er basert på kunnskap om fisken selv, fisken som gruppe eller i miljøet den lever i. Faktaarkene er en introduksjon til operasjonelle og laboratoriebaserte velferdsindikatorer for rensefisk.

Ønsker du mer kunnskap?

For å få mer kunnskap om rensefisk, søk gjerne i vårt publikasjonsarkiv på ord som rensefisk, rognkjeks, berggylt, eller de engelske ordene cleaner fish, lumpfish, ballan wrasse.

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Forskningsanlegg
Havbruksstasjonen i Tromsø ligger i Kårvik på Ringvassøy.
 
Havbruksstasjonen i Tromsø

Vi har forsøksfasiliteter til å gjennomføre alle typer forsøk på fisk og skalldyr gjennom vårt eierskap i Havbruksstasjonen i Tromsø.

Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i havbruk.