Gå til hovedinnhold

Den kraftige kronesvekkelsen som kom i mars 2020, etter at omfattende smitteverntiltak mot korona ble innført verden over, gav god drahjelp til norske sjømateksportører.

Sist oppdatert

Publisert

Wilhelm Andreas Solheim  

Read in English

Uten kronesvekkelsen ville eksportverdien i årets fire første måneder falt med fire prosent. I stedet økte den med seks prosent til 36,7 milliarder kroner. Av dette bidro svakere krone med 3,5 milliarder, viser tall fra Nofima.

For sjømatnæringen gav de omfattende smitteverntiltakene mange utfordringer.

Blant annet ble det dyrere å transportere norsk sjømat til utenlandske kunder, redusert tilgang på flyfrakt og fallende markedspriser. Mange eksportører måtte tilpasse seg når kundene brått sluttet å spise på restaurant og i stedet spiste hjemme.

– Den kraftige kronesvekkelsen har dempet noen av de negative konsekvensene sjømateksportørene har opplevd i forbindelse med korona-restriksjonene, men helhetsbildet er ikke positivt for eksportørene. Tallene for april og mai viser at eksportinntektene er fallende også med dagens kronekurs og med utsikter for redusert kjøpekraft fremover i mange viktige markeder, er det fare for en fortsatt nedgang, sier Nofima-forsker Thomas Nyrud.

Nyrud har jobbet med å beregne valuta-effekten av norsk sjømateksport i et fire år langt forskningsprosjekt, som er finansiert av FHF – Fiskerinæringens forskningsfinansiering.

I mars var prisen for norsk laks åtte prosent lavere enn året før. I april var prisen 16 prosent lavere. Dersom kronen ikke hadde svekket seg, ville nedgangen vært på henholdsvis 21 og 29 prosent. Eksportverdien av fersk laks var tilnærmet den samme i samme periode i 2020 og 2019. Justert for valutaeffekten var nedgangen i eksportverdi åtte prosent i årets fire første måneder.

For fersk torsk falt eksporten mye i mars og april. Sammenlignet med 2019 økte prisen 10 prosent i mars og to prosent i april. Dersom man tar bort effekten av kronesvekkelsen, falt prisene henholdsvis seks og 13 prosent.

Sjømatprodukter som ville klart seg bra selv uten valutahjelp, inkluderer fryst makrell, fryst sildefilet, klippfisk av torsk og sei og fryst laksefilet. God volumvekst på godt betalte produkter som fryst makrell og sildefilet gav en økning i eksportverdien for pelagiske produkter på 34 prosent. Justert for kronekursen var veksten fortsatt gode 21 prosent.

Rapport

Denne rapporten viser valutaeffektene for perioden 2016-2019:

Kontaktperson

Mer om valuta