Det er dårlig sammenheng mellom pris og kvalitet på fersk torsk levert av den norske kystflåten. Det kan bidra til sløsing.

De viktigste aktørene innen torskeoppdrett var forleden samlet hos Nofima i Tromsø. Der ble grunnlaget for et fremtidig industrinettverk innen torskeoppdrett lagt.

Øyvind J. Hansen har fulgt den norske oppdrettstorsken siden den første var rogn. Når femte generasjon nå er i ferd med å vokse seg stor, har Nofima-forskeren sterk tro på framtida for avl og oppdrett av norsk torsk.

Klimaendringene tvinger torsken nordover og kan drastisk redusere bestanden i løpet av dette århundret, viser ny forskning.

Jo lenger torsken er trengt sammen i en trålpose, jo dårligere kvalitet får den. Ligger den i luft før den avlives, er det enda verre for torskens stressnivå og for kvaliteten. Løsningen kan være vanntanker der torsken får komme seg etter at den er fanget.

Innfrysing etter pakking gir sannsynligvis bedre mikrobiologisk kvalitet av torskefileten, noe som igjen gir bedre holdbarhet.

Belastningen under fangst og håndtering om bord i fiskebåter påvirker blodmengden i fisken. God utblødning oppnås ved rask bedøving og bløgging etter at fisken er tatt om bord. Mye av blodet er ute av fisken innen tre minutter, viser ny forskning fra Nofima.

I Norge regnes en av tre husholdninger til premiumsegment. Disse er villig til å betale minst 10 % mer for superfersk torsk. Det vil si torsk som selges mindre enn to døgn etter slakting.

Forskningsresultatene fra Nofima er krystallklare; Levendelagret torsk som skal brukes til saltfisk, må ikke saltes før rigor-fasen er over.

Forskerne i Nofima har estimert at økte salgspriser til en viss grad veier opp for økte kostnader med levendefangst av torsk. For fartøyøkonomien er kvotebonus viktig.