I Norge regnes en av tre husholdninger til premiumsegment. Disse er villig til å betale minst 10 % mer for superfersk torsk. Det vil si torsk som selges mindre enn to døgn etter slakting.

Forskningsresultatene fra Nofima er krystallklare; Levendelagret torsk som skal brukes til saltfisk, må ikke saltes før rigor-fasen er over.

Forskerne i Nofima har estimert at økte salgspriser til en viss grad veier opp for økte kostnader med levendefangst av torsk. For fartøyøkonomien er kvotebonus viktig.

Skrei fra torskehotell er et produkt av ypperlig kvalitet – når den behandles på riktig måte og helst ikke blir stående lenge uten fôring.

Det begynte med torsk av strålende kvalitet i forskningsprosjektet Catch - og endte med doktorgrad om forbrukernes oppfatning av høykvalitets premium- og luksusprodukter.

Dersom fiskeindustrien får tak i kollagenet fra fiskebeina kan det bety millioninntekt. Forskere har fått det til på lab.

Etter seks timer i spesialbygde tanker om bord på trålerens produksjonsdekk, var 90 prosent av torsken fortsatt levende og i god form. Mellomlagringen gir bedre kvalitet på fiskekjøttet og kan gi bedre arbeidsforhold om bord.

Hoder, rygger og annet fiskeavskjær som i dag brukes til dyrefôr, kan bli mer lønnsomt å bruke som kosttilskudd, om bare man blir kvitt fiskesmaken. Matforskerne er på saken.

Gjennom levendelagring kan torsken hvile seg skadefri og til topp kvalitet før den slaktes. Hvordan blir denne kvaliteten oppfattet blant kunder og forbrukere i det europeiske markedet? Og hvordan bør norske eksportører og produsenter forholde seg for å kunne oppnå det optimale av verdi for disse produktene?

Nummeret markerer slutten på det fem år lange forskningsprogrammet Økt lønnsomhet i torskesektoren, som hadde som mål å gi kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet.