Den var spådd å bli en gullgruve innen norsk fiskeri. Så ble norske fiskere kastet ut fra de beste fiskefeltene – og det ble ganske stille rundt det nye, norske fiskeriet. Hva skjedde med den norske snøkrabben? Og har den fortsatt noen framtid i norske fiskerier?

Visste du at krabbe ikke trenger kokende vann for å bli god å spise? Og hva i all verden kan krabbe, frukt og grønnsaker ha til felles?

Nofima har verdens fremste tverrfaglige miljø for forskning på delikatessen som skal være spydspiss for eksport av norsk sjømat: Krabbe.

Snøkrabbe er en forholdsvis ny art i Norge. I dette prosjektet har målet vært å bidra til et fremtidig lønnsomt fiske etter krabben, og å utnytte den nye norske ressursen på best mulig måte.

Et møte mellom en entreprenør fra Ålesund og en forsker fra Tromsø kan skape økt lønnsomhet for en ny sjømatnæring i Barentshavet.

Når Nofima samler all sin kunnskap om krabbe, er kvalitet og omfang så gjennomgripende at det gir anerkjennelse og begeistring i fagkretser. Nå publiseres Nofima-forskernes samling av etablert kunnskap og forskningsresultater om kongekrabbe og snøkrabbe i den velrennomerte vitenskapelige journalen «Reviews in Fisheries Science & Aquaculture».

Dette uttalte en amerikansk importør på sjømatmessa i Boston i slutten av mars. Er det virkelig slik vi vil at norsk krabbe skal oppfattes?

Prosjektet tar for seg utnyttelse av restråstoff for å sikre et bærekraftig snøkrabbefiske i Barentshavet.

Forsøk utført av Nofima viser at snøkrabbe har egenskaper som gjør den egnet for levendelagring og salg. En veileder viser hvordan.

På bakgrunn av forskning på hele snøkrabbens ferd fra fangst til marked, mener Nofima-forskere tidspunktet nå er ideelt for å skape en totalt bærekraftig snøkrabbeindustri.