Den var spådd å bli en gullgruve innen norsk fiskeri. Så ble norske fiskere kastet ut fra de beste fiskefeltene – og det ble ganske stille rundt det nye, norske fiskeriet. Hva skjedde med den norske snøkrabben? Og har den fortsatt noen framtid i norske fiskerier?

Hvert år gjennomfører Nofima en undersøkelse av lønnsomhet og strukturendringer i norsk fiskeindustri. Nå kan du selv undersøke noe av tallmaterialet på denne siden. Tallene for 2018 ble lagt til i august 2020.

Høstjakta er i gang. På den fiskeripolitiske arenaen er det først og fremst ressursrenta det jaktes på. Både næringsaktører og myndigheter deltar. Ryktene sier at ressursrenta er stor og lett tilgjengelig. Her skal vi se litt nærmere på hvordan ressursrenta oppstår, hvor den høstes i dag og hvordan myndighetene kan få tak i deler av den.

Snøkrabbe er en forholdsvis ny art i Norge. I dette prosjektet har målet vært å bidra til et fremtidig lønnsomt fiske etter krabben, og å utnytte den nye norske ressursen på best mulig måte.

Nummeret markerer slutten på det fem år lange forskningsprogrammet Økt lønnsomhet i torskesektoren, som hadde som mål å gi kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet.

I dette tverrfaglige prosjektet har vi studert hele verdikjeden for makrell og oppdrettslaks.

Hvis all torskefangst var uten store skader, ville fiskeindustrien hvert år kunne få økte inntekter i hundremillionersklassen.

Dette femårige forskningsprogrammet skal gi kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet.