Stikkelsbærene er det nyeste tilskuddet på Helgum gård. De er beskåret og minner mest om vinranker. I sommer kan Elisabeth Faye Gaarder for første gang høste, sylte og tilby stikkelsbærdelikatesser til kundene i gårdsbutikken.

Omsetningen av lokalmat vokser, men antallet produsenter ser ut til å holde seg relativt stabil, med rundt 1500 lokalmatprodusenter. Det tyder på en profesjonalisering i miljøet. Utfordringene med å øke antallet produsenter ser ikke ut til å være at det mangler nye som ønsker å prøve seg, men at relativt mange av disse ikke profesjonaliserer satsingen.

Rundt 50 personer deltok på Lokalmatverkstedet på Ås, som ble arrangert for første gang i høst. Over to dager fikk deltakerne både inspirasjon samt muligheten til å lære noe nytt gjennom ulike kurs. – Lokalmat er den nye rocken, mener festivalsjef Julie Forchhammer i Vinjerock.

Lokalmat er populært, og salget øker hvert eneste år. Det gjør også antallet lokalmatgründere, og det er plass til mange flere.

Har du noen gang kjørt fra Moss mot Fuglevik, har du ganske sikkert nytt utsikten mot Oslofjorden i det du passerer Feste. Et av de vakre synene langs veistrekningen er Dyre gård. På den velholdte gården strekker epletrærne seg fra Dyreveien og nesten ned til Oslofjorden.

En digital versjon av magasinet for Mathåndverk er nå tilgjengelig. Bak utgivelsen står Kompetansenettverket for Lokalmat. De mange suksesshistorier fra lokalmatprodusentene kan være til stor inspirasjon.

På Løten på Hedmarken ligger gården Bakken Øvre. Her holder familien Kildahl hus, og her har Ole Martin Kildahl og kona Anita produsert lokalmat i mer enn 20 år. Både familien og gården er sentrale i utviklingen av lokalmaten i Norge.

Tradisjonelt har fermentering av grønnsaker blitt benyttet for å bevare og utnytte råvarer gjennom hele året. Nå skyller en fermenteringsbølge over landet, og mange lokalmatprodusenter er interessert i å ta i bruk teknikken. Noen av disse deltok på Kompetansenettverk Lokalmat Øst sitt fermenteringskurs hos Nofima.

Lokalmatsatsingen i Norge er en suksess, og stor politisk vilje er en viktig årsak. For å bli enda bedre kan vi løfte blikket og hente inspirasjon og kunnskap fra andre land. Det er nettopp det prosjektet «Strenghtening the bioeconomy in the NORA region» handler om.

Tolv ysteentusiastar har i fire dagar fordjupa seg i mjølk og ysteteknikk, og har dermed teke første steget mot eigen foredling av mjølk.