Slam fra oppdrettsanlegg på land består foruten avføring fra fisken, av en god del næringsrikt, uspist fôr. Men er det råflott å tillate at fôr blir til slam? Her er det vi vet om komponentene i slam og hva man kan gjøre for å redusere slammengden.

Oppdrettsanlegg på land er pålagt rensekrav for å begrense utslipp. Men regelverket gir ingen insentiv til optimal utnyttelse av fôr, og heller ikke til å minimere utslipp. Vi forslår tre grep for å produsere mindre slam.

Med det tempoet som byggingen av nye landbaserte oppdrettsanlegg for laks går i, kan man få inntrykk av at det er få utfordringer som gjenstår når det gjelder RAS-teknologi. For teknologileverandøren Krüger Kaldnes danner imidlertid det økende antallet og størrelsen på anleggene insentiver for å løse utfordringer som må løses for at anleggene skal bli bærekraftige.

I forskningssenteret CtrlAQUA er målet å gjøre hyllevare av lukkede anlegg for laks opp til en kilo innen 2023. Siden senteret startet opp i 2015 har tre utfordringer fått økende oppmerksomhet, og de tar senteret nå tak i som definerte fokusområder. Det er gassen hydrogensulfid, sykdommen nefrokalsinose og tidlig kjønnsmodning.

Årlig produseres det 344 millioner smolt til lakseoppdrett i Norge. Nå står denne produksjonen foran et stort teknologisk skifte.

Med hjelp av avansert teknologi tar oppdrettsnæringen steget inn i framtida. Men hva da med biologien?

Hvorfor kan vi ikke like godt flytte all laks i lukkede anlegg og dermed unngå problemer med lus og rømming?

I forskningsprosjektet «Optimalisert Postsmolt-Produksjon» (OPP) vil vi se på muligheten for å utvide dagens beskyttede smoltproduksjon opp til 1 kg ved å teste alternative produksjonsmåter som semi-lukkede flytende anlegg i sjø og bruk av resirkulering av vann i landbaserte anlegg.