To og en halv million tonn fisk tas opp av havet hvert år. Dette er samfunnets felles ressurser, som noen av oss får lov til å bruke. Hvordan bestemmes hvem som får fiske og hvor mye? Og hvorfor er fiskeripolitikk så komplisert?

En ny bærekraftstandard for norske fiskerier - Norwegian Responsible Fisheries Management (NRFM) - er i ferd med å ta form. Men vi har jo allerede MSC, hva skal vi med en til?

Når fiskekjøperne som oftest ikke reduserer prisen for fisk av dårlig kvalitet, og sjelden betaler ekstra for fisk av topp kvalitet, blir resultatet at kystflåten lander store andeler skadd fisk. Når markedet ikke fungerer, kan vi da regulere oss til bedre kvalitet?

I et nyoppstartet prosjekt skal forskere finne ut hvordan villfisk kan fanges mest mulig skånsomt, for både å sikre fiskens velferd, god kvalitet og økonomisk gevinst. 

I dette prosjektet skal vi kartlegge hvordan bruk av ulike kommersielle fiskeredskaper påvirker fiskens fysiologi og dødelighet, og derved fiskens velferd og kvalitet. Vi skal også undersøke sammenhengene mellom etisk fangst, fiskens kvalitet og pris.

Norsk fiskeriforvaltning er bedre enn mange skal ha det til, hevder forskningssjef Bent Dreyer i denne kronikken.

For å få innpass på viktige markeder, må norske fiskerier sørge for sertifisering av bærekraft. Som et alternativ til den dominerende MSC-sertifiseringen skal det nå utvikles en standard som er spesialtilpasset norske forhold.

Formålet med prosjektet er å utvikle et kommersielt produkt som kan vurdere kvalitet på rund hvitfisk i sanntid i industriell hastighet. 

Prosjektet med kortnavn SaRi vil studere sameksistens mellom havbruk, fiskeri og fisketurisme i Finnmark, og om fakta om ringvirkninger påvirker sameksistensen mellom disse aktørene.

Prosjektet dokumenterte sosial bærekraft i norsk fiskerinæring.