To og en halv million tonn fisk tas opp av havet hvert år. Dette er samfunnets felles ressurser, som noen av oss får lov til å bruke. Hvordan bestemmes hvem som får fiske og hvor mye? Og hvorfor er fiskeripolitikk så komplisert?

Kun fire trålkonsesjoner er igjen i den norske seitrålerflåten. Nå vil myndighetene slå sammen gruppene sei- og torsketrål for å forenkle kvotesystemet.

Norsk fiskeriforvaltning er bedre enn mange skal ha det til, hevder forskningssjef Bent Dreyer i denne kronikken.

Verdens fiskeriforvaltning har tre nivå. Første trinnet har som mål å få slutt på overfiske. Andre trinnet har som mål å øke lønnsomheten i fiskeriene. Det tredje trinnet har som mål å unngå verditap og matsvinn. 2019 blir et spennende år i norske fiskerier. Et nytt og moderne kvotesystem skal utformes. Debatten rundt det nye kvotesystemet tyder på at vi i Norge ikke er kommet lengre enn til det andre trinnet.

Forskerne i Nofima har estimert at økte salgspriser til en viss grad veier opp for økte kostnader med levendefangst av torsk. For fartøyøkonomien er kvotebonus viktig.

Høstjakta er i gang. På den fiskeripolitiske arenaen er det først og fremst ressursrenta det jaktes på. Både næringsaktører og myndigheter deltar. Ryktene sier at ressursrenta er stor og lett tilgjengelig. Her skal vi se litt nærmere på hvordan ressursrenta oppstår, hvor den høstes i dag og hvordan myndighetene kan få tak i deler av den.

Hvordan, hvor mye og hvor raskt skal fiskeflåten få strukturere seg? Og hvilke konsekvenser får slik strukturering for kystsamfunnene – og fiskernes lønn?

Det er stort og varig avvik mellom tildelte hysekvoter på gruppe- og fartøynivå og faktisk kvoteutnyttelse. I 2017 ble hyse for rundt 200 millioner kroner ikke fisket. Nå foreslår Nofimas forskere at refordeling av kvotene blir vurdert.