Plast på avveie i naturen, enten det er i havet eller på land, er et onde. Det er alle enige om, men plastemballasjen fyller også flere viktige funksjoner, som å sørge for at maten beholder kvaliteten. For å finne svaret på hvilke matemballasje som er mest bærekraftig er det nødvendig å se hele bildet.

Matemballasje - særlig når den består av plast - engasjerer. Da Nofima, Emballasjeforsk og NTP Food for Life inviterte til fagseminar hos Nofima, var auditoriet fullsatt.

Nesten alt av kjøt og foredla kjøtvarer i Norge blir i dag selt emballert. Varene må ha rett farge og kvalitet for at forbrukarane skal velja dei i butikk og for å hindra unødvendig matsvinn. Me har no fått kunnskap om korleis slica, pakka spekepølse bør handterast under pakking, lagring og i butikk.

Torsdag var rundt 70 bransjefolk innen emballasje og matsvinn samlet i FoodTechs lokaler på Kalbakken. Der fikk de høre om utvikling og innovasjon innen emballering, hva som gjøres for å redusere matsvinnet og forbrukernes holdninger til så vel matsvinn som emballasje.

- Emballasje, og spesielt plastemballasje får hard medfart om dagen. Det er forståelig, for den gjør stor skade i blant annet havet, men jeg skulle ønske vi kunne være mer nyanserte, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

Det strategiske programmet FoodMicro-Pack skal bidra med ny kunnskap for produksjon og frambud av trygg og holdbar mat, optimale emballeringsløsninger og redusert matsvinn.

«FuturePack» er et nytt stort forskningsprosjekt som skal utvikle ny kompetanse og teknologi for produksjon og gjenvinning av både fossile og biobaserte råvarer til produksjon av mer bærekraftig plastemballasje. Det handler om sirkulær økonomi i praksis.

«FuturePack» skal utvikle ny kompetanse og teknologi for produksjon og gjenvinning av både fossile og biobaserte råvarer til produksjon av mer bærekraftig plastemballasje. Det handler om sirkulær økonomi i praksis.

Forbrukere opplever matemballasjen som sløseri, men faktum er at emballasje er nødvendig og den er den viktigste faktoren for å redusere matsvinnet – og dermed også miljøavtrykket.

«Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag» lyder kostrådet, men kun et fåtall av oss spiser såpass mye. Med skrelte og oppkuttede varianter kan det være lettere å nå målet.