Forbruket av plast må ned. Og plast i havet og plast på avveie er et miljøproblem. Det er det stor enighet om.

Norge eksporterer store mengder laksefilet, og kvaliteten må ivaretas også under langtransport. Nofimaforskere undersøker om det er mulig å opprettholde kvaliteten og mattryggheten selv om vi reduserer plastbruken.

Sjømatproduksjon og –eksport er en stor og viktig norsk næring. SeaPack skal bidra til økt bærekraft, lønnsomhet og redusert miljøbelastning relatert til matsvinn, materialforbruk og transport.

Plast på avveie i naturen, enten det er i havet eller på land, er et onde. Det er alle enige om, men plastemballasjen fyller også flere viktige funksjoner, som å sørge for at maten beholder kvaliteten. For å finne svaret på hvilke matemballasje som er mest bærekraftig er det nødvendig å se hele bildet.

Forbrukerne vil helst se så mye som mulig av matvarene. Derfor pakkes de gjerne i gjennomsiktig emballasje som slipper inn lys. Dette lyset kan skade maten.

Nesten alt av kjøt og foredla kjøtvarer i Norge blir i dag selt emballert. Varene må ha rett farge og kvalitet for at forbrukarane skal velja dei i butikk og for å hindra unødvendig matsvinn. Me har no fått kunnskap om korleis slica, pakka spekepølse bør handterast under pakking, lagring og i butikk.

Under Emballasjedagene i går ble prosjektet REforReM, Riktig Emballering for Redusert Matsvinn, tildelt optimeringsprisen. Nofimaforsker Marit Kvalvåg Pettersen er forskningsfaglig ansvarlig for prosjektet, mens BAMAs Thomas Eie er prosjektleder.

Torsdag var rundt 70 bransjefolk innen emballasje og matsvinn samlet i FoodTechs lokaler på Kalbakken. Der fikk de høre om utvikling og innovasjon innen emballering, hva som gjøres for å redusere matsvinnet og forbrukernes holdninger til så vel matsvinn som emballasje.

Matvareemballasje i det norske markedet er helsemessig trygg. Emballasje til 27 ulike matprodukter er grundig testet i et forskningsprosjekt. Ingen av dem overfører helseskadelige kjemikalier til maten.

- Emballasje, og spesielt plastemballasje får hard medfart om dagen. Det er forståelig, for den gjør stor skade i blant annet havet, men jeg skulle ønske vi kunne være mer nyanserte, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.