Kasper Christensen, Antje Gonera og Stine Alm Hersleth har sammen med blant annet Einar Risvik skrevet boken for og om innovasjon i norsk matproduksjon. Alle er sentrale fagpersoner i InnoFood. Foto: Jørn Are Berg-Jacobsen/Nofima.

Faktafinneren

Kasper Christensen (31) var lei av å diskutere teorier uten at noen egentlig kunne komme med faktasvar. Han var midt inne i masteren sin da han endelig skjønte hva han skulle bli.

Kontaktperson
Portrettbilde av Kasper K. Christensen
Kasper K. Christensen

Post doc
Tlf.: +47 64 97 01 69
kasper2304@gmail.com

Kontaktperson
Portrettbilde av Johnny Olsen
Johnny Olsen

HR-direktør
Tlf.: +47 992 32 124
johnny.olsen@nofima.no

Endeløse timer med utregninger og modellutprøvinger begynner å gi resultater. Kasper Christensen kan snart forutse fremtiden. Han jobber for å forutse nye mattrender ved å snappe opp matideer folk snakker om på nett.

– Egentlig er det ganske dumt å utvikle produkter som du ikke vet om folk egentlig vil ha. For eksempel var det veldig mye snakk om glutenfritt øl på nett i mange år før det endelig ble en realitet. Hvis du som produsent hadde vært i stand til å fange opp disse signalene tidligere, ville du vært aller først med produktet og du ville tjent veldig bra med penger, forklarer han.

Søker etter begeistring

Gjennom doktorgraden sin arbeider han med å utvikle algoritmer og søkeverktøy på tekst slik at han kan finne ut når folk snakker om gode matideer og -trender på nettforum og i sosiale medier. Han har funnet ut at de fleste bruker enkelte spesielle uttrykk når de forteller om en god idé som de gjerne skulle sett i produksjon. Begeistringen i talemåte avslører ønsker og ideer om nye produkter.

Den unge dansken valgte bedriftøkonomi på videregående skole, men var tidlig interessert i markedsføring og den psykologi som ligger i det å få folk til å ta tenning på ulike produkt.

Han reiste til Århus og begynte på en master i klassisk markedsføring og forbrukeratferd, men ble etter hvert lei av endeløse diskusjoner om emnet uten egentlig å kunne ha noen fasit. Midtveis i denne masteren traff han derfor et valg om å ta dataanalyse og programmering ved siden av.

– Det var et komplisert valg for meg, fordi jeg egentlig ikke hadde noe spesielt talent eller grunnlag for dette feltet. Men jeg ble etter hvert ganske god, og så dukket det opp en ide om hvordan snappe opp trender fra nett. Jeg skrev så en masteroppgave om dette og planla å forsøke å skaffe meg en Phd-stilling på universitetet i Århus. Omtrent samtidig ble det ledig en et Phd-stipendiat i forbindelse med et innovasjonsprogram her på Nofima som jeg var heldig å få.

Produktivt arbeidsmiljø

Her fant han seg raskt til rette, selv om han har brukt lang tid på å tilpasse seg sin nye hverdag.

– Selv om språket likner har jeg brukt mye tid på å bli forstått, og sliter fortsatt med å forstå helt presist hva som egentlig sies. Humor eller ironi og andre nyanser i det norske språket er vanskelig. Det med språk og sjargong har vært ganske heftig, egentlig, innrømmer han.

Men nå begynner han virkelig å trives.

– Mest av alt på grunn av det gode arbeidsmiljøet her, hvor det er tradisjon for å dele informasjon og hjelpe hverandre videre. Det er svært unikt, og en viktig grunn til at det vi holde på med lykkes så bra, mener Kasper Christensen.

MIN KARRIEREVEI

KASPER K. CHRISTENSEN (30)

2003 – 2006: Videregående skole, IBC Fredericia

2007 – 2010: Bachelor i Økonomi og administrasjon SDU Odense

2010 – 2013: Mastergrad i Markedsføring Aarhus School of Business (BSS, AU)

2013 – 2017: PhD-student Nofima ÅS Via Realtek på NMBU

Øyeblikket som definerte karriereveien:

Da jeg bestemte meg for å studere dataanalyse og programmering ved siden av min opprinnelige master, for å lete etter faktabaserte svar på det som kun var teorier og antakelser om markedet.

Relatert innhold