Rapport/avhandling  »  Rapport/avhandling

Styrt fettsyresammensetning i fôr for å forebygge utbrudd av viktige virussykdommer i laks

Trenger du hjelp? Kontakt Nofimas bibliotek med dine spørsmål om publikasjoner:
Kjetil Aune

Bibliotekleder
kjetil.aune@nofima.no

Tromsø: Nofima AS 2016 (ISBN 978-82-8296-350-3) 47, p. Nofima rapportserie (3/2016)

Hatlen, Bjarne; Jørgensen, Sven Martin; Timmerhaus, Gerrit; Krasnov, Aleksei; Bou, Marta; Ruyter, Bente; Evensen, Øystein

Atlantisk laks ble etter fôring i 18 uker med 4 ulike dietter (A: Lav EPA/DHA kontroll, B: medium EPA, C: høy EPA, D: høy DHA) smittet med PRV (HSMB-virus) eller SAV3 (PD-virus). Fisken var ca 180 g ved smitte. HSMB-smittet fisk fikk kontrollfôr og høy EPA etter smitte, mens PD-smittet fisk bare fikk kontrollfôr. Det var redusert HSMB-patologi i hjertet (myokard) i fisk fôret med høyt EPA-innhold etter smitte, og forskjellen var signifikant (P<0,05) 6 uker etter smitte. Microarray analyser viste en massiv nedregulering av immungener i hjertet på dette tidspunktet. Dette betyr at tidligere observasjoner av forskjellig dødelighet mellom fôr under HSMB-utbrudd i felt trolig kan knyttes til ulikt nivå av EPA. Parallelt med de patologiske endringene i hjertet var det en utvikling av mikrovesikulær steatose i lever. Denne så ut til å være knyttet til fôr og ikke til smitte. Det var ingen effekt av fôr gitt før smitte. Dette kan delvis forklares med høyt fôrinntak etter smitte, slik at forskjeller i fettsyresammensetning i vev ble uttynnet. Prosjektet gir dermed ikke klare svar på om medium EPA-innhold eller høyt DHA innhold kunne gitt lignende effekter som det en fikk med høy EPA etter smitte. Også fisken i PD-smitteforsøket hadde fôrinntak på linje med usmittet fisk, slik at effektene av fôring før smitte ble fortynnet. Det var likevel interessante trender, særlig knyttet til mulig forbedret evne til recovery fra sykdom, som bør følges opp med nye studier.

Relatert innhold

  • Eksterne lenker