Rapport/avhandling  »  Rapport/avhandling

Interkommunal kystsoneplanlegging – samfunnsøkonomiske ringvirkninger fra havbruksnæringen

Trenger du hjelp? Kontakt Nofimas bibliotek med dine spørsmål om publikasjoner:
Kjetil Aune

Bibliotekleder
kjetil.aune@nofima.no

Tromsø: Nofima AS 2014 (ISBN 978-82-8296-218-6) 23, p. Nofima rapportserie (35/2014)

Robertsen, Roy; Andreassen, Otto

Denne rapporten tar for seg hvordan kunnskapsgrunnlag relatert til havbruksnæringens samfunnsøkonomiske ringvirkninger kan brukes som innspill i kystsoneplanleggingsprosesser. «Kystplan Helgeland» er et prosjekt som pågår, hvor målet er å få utformet og vedtatt en interkommunal kystsoneplan for 13 kommuner på Helgeland. I denne type planprosesser vil avsettingen av areal for akvakultur avhenge av hvilke avveiinger som gjøres i forhold til andre bruks- og verneinteresser Havbruksnæringen møter en skjerpet kamp om arealressursene i kystsonen. Mange kystkommuner er blitt mer betinget positiv til havbruksnæringen og ønsker mer igjen i form av verdiskaping og sysselsetting for å avsette areal til akvakultur (Isaksen et al., 2012). Kommunene viser samtidig til at de i liten grad har tilgjengelig kunnskap om havbruksnæringens positive ringvirkninger når de foretar avveiinger av hvordan kystarealet skal disponeres (Isaksen et al., 2012, Torsethaugen et al,. 2014). Arealdisponeringer i sjø, på både tiltaks- og plannivå omfattes av et regime for konsekvensutredninger (KU). Det er grunnleggende i forbindelse med konsekvensutredninger at det skal inngå avveiinger mellom både positive og negativer effekter på miljø og samfunn. For havbruksnæringen synes praktiseringen av KU-regimet i liten grad å inkludere havbruksnæringens positive effekter (Andreassen et al., 2011). Det er også vist at, med økt industrialisering av både primærproduksjon og leverandørindustrien har havbruksnæringens sysselsetting og verdiskapingen endret geografisk nedslagsfelt på tvers av kommunegrenser og samtidig blitt mindre synbart enn tidligere (Robertsen et al., 2012). For havbruksnæringens legitimitet og vilje til å prioritere areal til akvakultur vil det derfor være av interesse å synliggjøre hvordan kunnskap om havbruksnæringens samfunnsøkonomiske ringvirkninger kan opparbeides og knyttes til interkommunale planprosesser. Vårt fokus i denne rapporten vil være å lage ett case som viser ringvirkninger av havbruksaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt. Nova Sea med samarbeidende bedrifter er valgt som case, og undersøkelsene våre viser at det skapes store verdier og gir grunnlag for aktivitet langt utover lokalitetskommunene. Det gjelder nasjonalt, men effektene er utvilsomt størst regionalt og lokalt. Den direkte aktiviteten innad i selskapene gir en sysselsettingseffekt på 248 årsverk og personene skatter til 28 kommuner. Lokalt er det Lurøy kommune og øya Lovund som huser de fleste av årsverkene på grunn av slakteri- og fileteringsaktiviteten. Men det er betydelig sysselsettingseffekt lokalt. Nova Sea kjøpte varer og tjenester i 2012 og 2013 fra eksterne aktører for 2,66 milliarder kroner, hvorav innkjøp fra bedrifter tilhørende kommuner i Nordland fylke utgjør nesten 2,2 milliarder kroner. Vi har beregnet andelen av sysselsettingseffekten for disse innkjøpene på et utvalg av bedriftene, som gir 124 årsverk.

Relatert innhold

  • Eksterne lenker