Rapport/avhandling  »  Rapport/avhandling

Føringstilskuddet i fiskerinæringen - Fokus på perioden 2011-12

Trenger du hjelp? Kontakt Nofimas bibliotek med dine spørsmål om publikasjoner:
Kjetil Aune

Bibliotekleder
kjetil.aune@nofima.no

Tromsø: Nofima 2013 (ISBN 978-82-8296-138-7) 43, p. Nofima rapportserie (46/2013)

Hermansen, Øystein; Isaksen, John Roald

Den foreliggende rapporten er skrevet på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), der de viktigste føringstilskuddsordningene som administreres av de ulike salgsorganisasjonene i norsk fiskerinæring evalueres. Rapporten følger samme mal som den Nofima Marked gjorde for noen år siden (Hermansen & Isaksen, 2008). Den gangen var analyseperioden årene 2005–2007, mens denne rapporten tar for seg utviklingen i ettertid, med vekt på ordningene i 2011 og 2012. Bevilgningene til føringstilskudd har økt siden forrige periode (2005–2007), om lag i tråd med transportkostnadsøkningen i samfunnet. Med urolighetene i finansmarkedet i 2008/2009, og effektene det hadde for norsk fiskerinæring, er 2009 i en særstilling med tanke på bevilgninger til – og forbruk av – føringstilskudd. Forbruket av føringstilskudd er også større enn bevilgningene enkelte år på grunn av salgslagenes og fiskernes egenfinansiering, i tillegg til årvisse «sjablonmessige» overføringer mellom år innad i salgslagene. I rapporten gis det en enkel vurdering av måloppnåelsen til grupper av føringstilskuddsordninger, samt en diskusjon av viktige tema omkring ordningene, hovedsakelig fremsatt av tilbakemeldingene til FKDs høringsnotat om saken. Avslutningsvis gir vi også noen forslag til endringer i administreringen og innretningen av føringstilskuddet, for å unngå uproduktiv budsjettatferd og for å ivareta en viss fleksibilitet. Det er stor usikkerhet knyttet til fiskets utvikling. For salgslagene er det derfor en vanskelig øvelse å forutse, ved årets begynnelse, behovet for føringsmidler. Konkurransen innad i Fiskesalgslagenes samarbeidsråd, som de facto foretar allokeringen av de bevilgede midler, gir ikke nødvendigvis en optimal fordeling i en dynamisk næring. I rapporten konkluderes det med at Fiskeri- og kystdepartementet i større grad bør ivareta de retningslinjer som de selv har satt for tildeling av tilskudd og prinsippene rundt disse, når det gjelder godkjenning av satser, egenandeler og overføringer mellom år. Til tross for at salgslagene kjenner lokale omsetningsforhold og råvareflyten best, kan det være en god idé med en viss grad av forskyving av allokeringsmakt – fra Fiskesalgslagenes samarbeidsråd til FKD – for å ivareta de overordnede målene. Dette kan dempe tilbøyeligheten til budsjettatferd i salgslagene, men også for å vektlegge at målhierarkiet for tilskuddet er endret. Målet om en effektiv gjennomføring av fisket er nå underordnet målene om å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljø, og bidra til god utnytting av ressurser, også i områder uten mottak.

Relatert innhold

  • Eksterne lenker