I dette prosjektet tar vi utgangspunkt i matvarekjeden for tomater og brassica (kål, blomkål og brokkoli). Målet er at forbrukerne skal få bedre tilgang til trygg, sunn og praktisk mat gjennom å utvikle nye teknikker for prosessering, og å øke utnyttelsen av råmateriale og biprodukter.

Sist oppdatert

Les på engelsk

Start

14. apr 2014

Slutt

13. apr 2017

Finansiert av

EU - ERA-Net

Samarbeid

Bioforsk, Gdansk University of Technology, Consiglio Nazionale delle Richerche – Istituto di Fisica applicata «Nello Carrara», ILVO, University of Ankara, De Ceuster Meststoffen, INRA, Mondragon GOI Eskola Politeknikoa, KU Leuven, InHort Research Institiute of Horticulture, Alata Horticultural Research Institute, Noliko, Enbio Technology, Fjordland AS, Meat Company Nowak, Fjordkjøkken AS

Prosjektleder(e):

Trond Karsten Løvdal

Bedre utnyttelse

I SUNNIVA jobbet vi for å utvikle et bærekraftig system fra produksjon til konsumering, via hele matvarekjeden for tomat og brassica (hvit kål, blomkål og brokkoli), og deres avledede produkter. Prosjektet vil øke forbrukernes tilgang til trygg, sunn og enkel mat gjennom nye behandlingsteknikker, og bedre utnyttelse av råvaren, biprodukter og avfall.

Et eksempel på hvordan utnyttelsen av råmateriale kan økes, er at svinn fra flere ledd i prosesseringen av tomat og kål tas tilbake i syklusen som gjødsel for nye planter og jordforbedringsprodukter. Næringsstoffer fra svinnet tas opp i planten og bidrar til høyere nivå enn uten denne gjødselen.

På denne måten blir næringsstoffene i svinnet tatt vare på og oppkonsentrert samtidig som vekst og resistens i planten stimuleres. I prosjektet skal verdien av å bruke svinn som gjødsel måles.

Viktige matvarer

Brassica og tomat utgjør en stor del av menneskets diett. De spises over hele verden og  er kjent for sine helsemessig gunstige effekter. I Europa er tomat og brassica blant de viktigste grønnsakene som  dyrkes; arealene for brassica og tomatproduksjon dekker  henholdsvis 400 000 og 250 000 hektar, og  gir 6 og 15 millioner tonn avling per år.

Bevare sunnheten

Bevaring av helsefremmende fytokjemikalier er sentral i prosesseringsdelen av prosjektet. Det er teknologisk utfordrende å bevare den ernæringsmessige og sensoriske kvaliteten på grønnsaker i bearbeidet mat, det vil si å sørge for akseptabel tekstur, farge og helsefremmende forbindelser.

Prosessoptimalisering ved modellering vil bidra til å bevare helsefremmende fytokjemikalier og dermed matvarekvalitet. Tomat og brassica har et høyt innhold av helsefremmende fytokjemikalier, og teknologier vil bli utviklet for å bevare det høye nivået i prosesserte matvarer samtidig  som det utvikles nye produkter med gunstige ernæringsmessige og sensoriske egenskaper. Optimalisering av høstingstidspunkt og post-harvest elicitor behandlinger vil ytterligere øke helsefremmende fytokjemikalier i råmaterialene.

Vi vil også undersøke bruk av velbalansert organisk N-gjødsel, basert på ubrukt vegetabilsk biomasse. Bedret plantehelse og vekst vil føre til fordeler for forbrukeren, og for bøndene (høyere innhold av spesifikke fytokjemikalier er assosiert med høyere sykdomsresistens). Dette fører til lavere kostnader og redusert miljøforurensing.

Mindre avfall

Det globale volumet av vegetabilsk matavfall, ikke inkludert landbruksavfall, er anslått til 400 million tonn per år. Valorisering av ubrukt biomasse etter behandling forbedrer dermed bærekraft og bidrar til mindre miljøbelastninger.

Vi vil redusere avfall i matforsyningskjeden med to strategier: Først vil vi undersøke behandling og stabilisering for resirkulering inn i næringskjedenved bruk av de nye teknologiene spiral press-filtering og refractance window drying. Deretter vil verdien av ubrukt vegetabilsk biomasse som komponent i produksjonen av organisk gjødsel vil bli evaluert.

Utvikling av innovative prosessorteknologier er avgjørende for å bedre konkurranseevnen og økonomisk vekst for den europeiske næringsmiddelindustrien. Nye  teknologier vil bli benyttet for å gi besparelser i energi- og vannforbruk.

Prosjektet har en målsetting om 25% besparelse i energiutgifter, og 40 til 60% reduksjon i vannforbruket, sammenlignet med konvensjonell prosessering.

Publikasjoner