Ernæringens betydning for skinn- tarm- og gjellehelse

Dette prosjektet tar utgangspunkt i spennende funn fra tidligere prosjekter, der vi har sett at nivåer av EPA og DHA som tidligere har blitt sett på som «trygge», likevel gir fisken helseproblemer under utfordrende miljøbetingelser. Vi har sett at lave nivåer av EPA og DHA påvirker sammensetning av membranlipider i tarm og skinn, og vi har også sett strukturmessige (morfologiske) endringer i vevene.

I dette prosjektet studerer vi om nivåene av omega-3-fettsyrene dokosaheksaensyre (DHA), eikosapentaensyre (EPA) og omega-6-fettsyren linolsyre i samspill med endret sinknivå i fôr påvirker funksjon og robusthet av skinn, tarm og gjeller hos laks.

Målet er å undersøke hvordan endringer i fôrsammensetning påvirker de tre barrierevevene, både ved å studere morfologi og ved å se på forskjellige funksjonelle tester tilpasset de forskjellige vevene.

Dette har vi gjort

I prosjektet har det blitt gjennomført et stort fôringsforsøk som følger fisk fra parrstadiet, gjennom smoltifisering og overføring til sjøvann, fram til postsmolt på omkring 300 gram. Forsøket har gått i resirkuleringsanlegg (RAS) hos Nofima på Sunndalsøra.

I tillegg er det blitt samlet inn en del prøver av fisk fra kommersielle anlegg som produserer stor settefisk (postsmolt), for å sammenligne status i felt med resultater fra fôringsforsøk.

Dette prosjektet bidrar med ny kunnskap om samspillseffekter mellom ernæring og ytre stressfaktorer og miljø. Kunnskap som fører til riktigere sammensatt fôr for produksjon av mer robust fisk, forventes å gi fordeler som bedre helse og høyere overlevelse. Det vil også kunne gi reduserte tap og økt lønnsomhet for næringen. Det er anslått at 10 til 20 % av all oppdrettslaks i Norge blir borte fra sjøsetting til slakting (FHF-900779, 2013).