Gå til hovedinnhold

I dette prosjektet vil vi utvikle nyskapende teknologi for å produsere muskelproteiner til mat på en ny og miljøvennlig måte, ved hjelp av bioreaktorer i stedet for tradisjonelle husdyr.

Sist oppdatert

Start

01. apr 2018

Slutt

31. mar 2022

Finansiert av

Norges forskningsråd

Samarbeid

Maastricth University, NTNU, Nortura AS, Norilia AS, MosaMeat D.V.

Prosjektleder(e):

Sissel Rønning

Etterspørselen etter kjøtt og animalsk protein er stor og økende. Dessverre bidrar kjøttproduksjonen vesentlig til klimagassutslipp, avskoging og overforbruk av land- og vannressurser. Kjøttindustrien er derfor på utkikk etter nye og mer miljøvennlige måter å produsere kjøtt og animalske proteiner på.

En helt ny og mulig løsning på problemet er å dyrke levende muskelceller fra storfe ved bruk av bioreaktorer, helt uavhengig av dyreproduksjon. Optimistiske overslag anslår at det kan være mulig å produsere 10 000 kg kjøtt fra så lite som 1 g muskelprøve, og dermed kan antallet kyr reduseres betydelig.

I 2013 kunne man for første gang smake en ekte burger, dyrket i laboratoriet av Professor Mark Post ved Universitetet i Maastricht. Denne burgeren, som kostet 2,8 mill norske kroner å produsere, viste at det går an å dyrke kjøtt i laboratoriet.

Utfordringen nå er å få til storskalaproduksjon som både er billig, miljøvennlig og effektiv, med et sluttprodukt som kan brukes direkte til mat.  

Mål

Vi vil utvikle banebrytende teknologi for bærekraftig produksjon av muskelproteiner til mat.

Vi vil oppnå dette ved å:

  • Dyrke levende muskelceller fra storfe i stor skala ved hjelp av bioreaktorer
  • Utnytte bi-produkter fra næringsmiddelindustrien i denne prosessen
  • Kartlegge funksjonelle og ernæringsmessige egenskaper til proteinene i matvarer

Prosjektet vil danne grunnlaget for industriell dyrking av muskelproteiner til mat og derved bidra til å løse framtidens proteinbehov. Det vil øke næringens omdømme ved å vise at de jobber innovativt og fremtidsrettet, og tillegg har prosjektet et stort miljøpotensiale, både ved at bruken av storfe reduseres og at bi-produkter fra matindustrien blir brukt til nye formål.

Foreløpige resultater fra prosjektet

Bioreaktorene som brukes til å dyrke muskelceller er på plass i laboriatoriet og de første forsøkene er gjennomført. Vi klarer nå å holde cellene levende i tre uker.

Bildet viser kollagenkuler i frysetørker. Foto/cc: Sissel Rønning/Nofima

Neste steg er å undersøke om det er mulig å få cellene til å produsere mer protein, og hvor lenge det vil være mulig å holde dem i live.

Stipendiat Christel Andreassen er godt i gang med å teste ut komponenter i cellemediet. Hun har produsert flere ulike typer hydrolysater av bi-produkter fra industrien, inkludert skjærebein fra kylling, ryggbein fra torsk, eggehvite og eggeskallmembran.

Videre arbeid inkluderer å teste disse i cellekulturer, både som erstatning for serum og som boostere for cellevekst med serum tilstede.

Arbeidet med å lage kuler som cellene skal gro på i bioreaktorene er kommet et stykke på vei. Vi tester ut om cellene vil gro på kuler laget av kollagen og pulver laget av eggeskallmembran.

Formidling

Det er blest om tema labdyrket kjøtt, og vi har blitt invitert til en rekke seminarer og paneldebatter. En av dem var under MatUKA i Trondheim høsten 2018. Der Sissel Rønning deltar i debatt på studentersamfunnet 2018. Her deltok også Per Berg i Nortura, som er blant partnerne i prosjektet.

Hva slags kjøtt spiser vi i 2040?

Se film.