Bioaktive lipider er fettstoffer som spiller en viktig rolle i biologiske systemer og derfor kan ha stor innvirkning på helsen. Hvilke bioaktive lipider som finnes i ulike råstoff og produkter og hvordan disse påvirker kroppen er et viktig forskningsområde. Her ligger det også et stort verdiskapingspotensiale for matindustrien.

Sist oppdatert

Start

01. okt 2012

Slutt

30. sep 2016

Finansiert av

FFL - Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter

Samarbeid

Andre strategiske program i Nofima Mat- Kostfiber og glykemiske karbohydrater, Bioaktive plantestoffer i bær, frukt og grønnsaker, Spektral avbildning av matkvalitet og Sensoriske strategier og forbrukerinnsikt for sunn og velsmakende mat.

Prosjektleder(e):

John-Erik Haugen

Hovedmålet i dette forskningsprogrammet er øke kunnskapen om bioaktive lipider i landbruksbaserte råvarer og hvordan disse ivaretas gjennom prosessering, lagring, tilberedning, fordøyelse og opptak i kroppen. Høy kunnskap om bioaktive lipider er viktig i matindustriens arbeid med å utvikle innovative gode, sunne og holdbare produkter for sunnere valg.

En metodeplattform for økt kunnskap om fett og matkvalitet

For å kunne identifisere, kvantifisere og karakterisere bioaktive lipider og påvise potensielle helseeffekter av disse, trengs det både avanserte kjemiske metoder for karakterisering av bioaktive lipider og in vitro modellsystemer som kan beskrive fordøyelse, biotilgjengelighet og bioaktivitet på en god måte. Med utgangspunkt i tidligere opparbeidet kompetanse på fett og matkvalitet skal en plattform med analytiske metoder, lipidomics, og in vitro modellsystemer vedlikeholdes og videreutvikles.

Bioaktive lipider i råvarer og produkter for bedre helse

Skreddersydd bruk av råvarer og restråstoff til produkter med ønskede egenskaper kan gi nye og/eller forbedrede sunne og gode produkter som forbrukerne ønsker og dermed merverdi for norsk landbruk og matindustrien.

Et utvalg av bioaktive lipider i aktuelle råvarer og restråstoff av vegetabilsk opprinnelse skal identifiseres, kvantifiseres og karakteriseres. Etablerte oljevekster som raps og rybs samt potensielle norske oljevekster som camelina og høyfett-havre vil bli prioritert da disse inneholder interessante bioaktive lipider.

Frø fra Brassica-familien (raps, rybs og camelina) har høyt innhold av omega-3 fettsyren alfa-linolensyre, steroler og antioksidanter. I dag (2012) dyrkes raps til rapsolje for humant konsum på landbruksområdene rundt Oslofjorden mens rybs dyrkes til fôr over et større område av Østlandet. Camelina er en potensiell ny oljevekst som kan dyrkes i større deler av Norge da den krever færre vekstdøgn enn raps og rybs.

Lipidfordøyelse og dens betydning for metthet

Ingredienser som hemmer fordøyelsen av fett kan bidra til økt metthet og dermed vektreduksjon. Noen emulsjoner og utvalgte lipider, som galaktolipider i havre, er vist å gi forsinket fettfordøyelse.

En etablert in vitro fordøyelsesmodell (INFOGEST) benyttes til å studere hvordan lipider i ulike råvarer, produkter og måltider brytes ned for opptak i kroppen. Nye prosesseringsmetoder, som høytrykkshomogenisering, vil bli benyttet til produksjon av emulsjoner som bidrar til økt biotilgjengelighet av fettløselige helsekomponenter og positive helseeffekter.

Lipidoksidasjon, holdbarhet og helseeffekter

Det er en kjent sak at sunne oljer og andre lipidholdige produkter med flerumettede fettsyrer er ustabile – de reagerer med oksygen og harskner (oksideres). Dette gjelder ikke bare flerumettede fettsyrer, men også flere andre bioaktive lipider. Ny kunnskap om harskningsprosessen og hvordan denne kan hemmes gjennom råvarekvalitet, prosessering, tilgang på antioksidanter og lagringsbetingelser vil kunne sikre holdbarheten til produkter med bioaktive lipider.

Harske oljer smaker og lukter vondt. I tillegg til å lukte og smake vondt er det også mulig at oksidasjonsprodukter kan ha en negativ effekt på helsen vår. Vi ønsker å forstå mer om hva slags innvirkning harskt fett og oljer har på helse. Er harsk mat farlig for helsa vår, og hva kan gjøres for å unngå harskning?

Publikasjoner