Foto: Frank Gregersen / Nofima
Foto: Frank Gregersen / Nofima

Optimalisert postsmoltproduksjon (OPP)

 Produksjonsbiologi  

I forskningsprosjektet «Optimalisert Postsmolt-Produksjon» (OPP) vil vi se på muligheten for å utvide dagens beskyttede smoltproduksjon opp til 1 kg ved å teste alternative produksjonsmåter som semi-lukkede flytende anlegg i sjø og bruk av resirkulering av vann i landbaserte anlegg.

Finansiering: Norges forskningsråd og et industrikonsortium. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond finansierer tilknyttede aktiviteter.
Samarbeid:Marine Harvest, Grieg, Smøla Klekkeri og Settefisk, Lerøy, Lingalaks, Erko Settefisk, Hauge Akva, UNI Research, Universitetet i Bergen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Høgskolen i Bergen, NIVA og Veterinærinstituttet
Kontaktperson
Portrettbilde av Bendik Fyhn Terjesen
Bendik Fyhn Terjesen

Senior Scientist
Tlf.: +47 404 57 874
bendik.terjesen@nofima.no

Forskningsprosjektet, som har en total ramme på 25 millioner kroner, er støttet av Norges Forskningsråd (NFR) med 7,3 millioner kroner. Prosjekteier er Marine Harvest Norway, men flere andre selskap deltar som industripartnere, bl.a. Grieg Seafood og Smøla Klekkeri og Settefisk. Dette er et tverrfaglig prosjekt der flere norske kompetansemiljø ivaretar det vitenskapelige arbeidet, med Nofima i spissen.

Flere aktører i næringen er nysgjerrige på den nye teknologien. Etter at NFR gav støtte til denne forskningen, har flere industriaktører vist interesse for å være med som assosierte industripartnere i prosjektet. Hver av disse deltakerne har egne prototyper av semi-lukkede anlegg som de ønsker å teste ut. OPP kan dermed virke utløsende for flere assosierte prosjekter der disse etableres med støtte fra øvrig virkemiddelapparat. Blant annet ønskes det å styrke helsedokumentasjonen for denne typen anlegg. Lerøy Seafood Group er etablert som første assosierte partner til OPP. Industriaktørene ønsker å etablere en systematisk og strukturert tilnærming til ny teknologi.

Cato Lyngøy, som til daglig jobber som leder for teknologi og miljø i Marine Harvest, er styreleder i OPP. Det blir nå etablert en utvidet styringsgruppe der assosierte partnere deltar. Den utvidede styringsgruppen er en felles arena for industriaktørene og FoU-institusjonene. Seniorforsker Bendik Fyhn Terjesen i Nofima er forskningskoordinator.

Forskningsmessig mål:

Utvikle grunnleggende og anvendt kunnskap om hvorvidt tiden i åpne nøter i sjø for laks kan reduseres, ved å øke tiden på land eller i lukkede anlegg i sjø, og kartlegge konsekvensene for fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonskostnad.

Hva menes med postsmolt?

Smolt er laks som veier rundt 80 gram og som har gjennomgått smoltifisering. Smoltifiserings-prosessen medfører store fysiologiske og morfologiske forandringer i fisken slik at den blir i stand til å tolerere et liv i saltvann. Postsmolt kaller vi fisken fra den er sjøtilvendt og den første tiden i påvekstfasen på sjøanlegget.

I postsmolt-prosjektet vil vi se på effekter av å forlenge fiskens beskyttede fase på land, eller flytende på sjø, i såkalte semi-lukkede anlegg. Hensikten er at fisken når den etter hvert kommer ut til påvekstanleggene skal være større, mer robust, og ha kortere produksjonstid i sjøen. Fisken vil da rett og slett oppholde seg kortere tid i det miljøet der den utsettes for den høyeste risiko i produksjonssyklusen. På Færøyene har høyere smoltvekt opp til 250 gram vist betydelig lavere dødelighet i sjøfasen. I OPP vil det bli gjort tester med å holde fisk opp til ett kilo i slike beskyttede anlegg.

To produksjonssykluser per år

Dersom vi setter ut fisk på ett kilo vil vekstperioden frem til slakteklar fisk være redusert til 10-11 måneder i stedet for dagens 16-22 måneder. Setter vi ut større fisk, kan vi dermed øke produksjon pr anlegg og ta i bruk kapasitet som ellers ville stått uutnyttet. Den økte effektiviteten kan tas ut enten som økt brakkleggingstid, økt produksjon pr lokalitet eller samme produksjon, men på færre lokaliteter.

Mindre sykdom, bedre ressursutnyttelse

Større fisk er generelt mer robust og gir lavere dødelighet. Den er også mindre mottakelig for virussykdommer enn liten fisk. Hvis fisken oppholder seg kortere tid i sjøen, er den i kontakt med slike virus over kortere tid. I OPP vil vi også teste en hypotese som er viktig i bekjempelse av lakselusproblemet, nemlig at lus på en stor fisk vil reprodusere seg færre ganger, og sjansen for resistensutvikling bli dermed redusert.

Sist, men heller ikke uvesentlig; ved bruk av stor fisk ved utsett i not slipper man å anvende smoltnøter, og unngår slik et notskift med de kostnader det innebærer, både økonomisk og arbeidsmessig.

Delmål i prosjektet:

  • Identifisere optimal fisketetthet for postsmolt i sjø i gjennomstrømmingsanlegg
  • Identifisere nødvendig spesifikk vanngjennomstrømning (L/kg fisk/min) for oppdrett av postsmolt i sjø i gjennomstrømmingsanlegg, og grenseverdiene for karbondioksid
  • Identifisere hvilke saliniteter en bør benytte i landbasert postsmoltproduksjon med resirkulering av vann
  • Kartlegge om postsmolt fra landbaserte anlegg bør produseres i gjennomstrømmings- eller i resirkuleringsanlegg og hva som er ideell fiskestørrelse ved overføring til tradisjonelle nøter i sjø
  • Utvikle en «best management practice» (BMP) protokoll for postsmolt i lukkede anlegg i sjø
  • Kartlegge ytelse og velferd hos postsmolt gjennom en produksjonssyklus i to typer pilot-skala lukkede anlegg i sjø, eller i kommersiell skala i resirkuleringsanlegg, og eventuelle seneffekter ved slakting

Hvem er med?

I tillegg til industriaktørene er en rekke fremstående forskere klare til å ta fatt på den krevende oppgaven:

  • Nofima (Seniorforskerne Bendik Fyhn Terjesen, Harald Takle, forsker Trine Ytrestøyl, og forskningssjef Hilde Toften)
  • Universitetet i Bergen (Prof. Sigurd Stefansson, post-doc Tom Ole Nilsen)
  • Uni Reseach (Seniorforsker Sigurd Handeland og gruppeleder Lars Ebbesson)
  • Høyskolen i Bergen (Prof. Sveinung Fivelstad, 1. aman. Camilla Diesen Hosfeld)
  • NIVA (forsker Torstein Kristensen og forskningsleder Åse Åtland)
  • Universitet for Miljø- og Biovitenskap (Prof. Bjørn Olav Rosseland, Prof. Brit Salbu og forsker Hans-Christian Teien)

Det vil bli tilknyttet en såkalt Nærings-PhD (doktorgradskandidat) til prosjektet. Doktorkandidaten som ansettes i OPP-prosjektet skal delta aktivt i flere av forsøkene i prosjektet. Kandidaten kan dermed gjennom sin vitenskapelige utdannelse bidra til utviklingen av fremtidens postsmoltproduksjon i Norge.

Les mer om:

Relatert innhold