Sikker på at RAS-teknologien er framtiden for oppdrettsnæringen
Vasco Mota er i ferd med å bli en av Norges fremste forskere på RAS-teknologi; lukkede oppdrettsanlegg på land med resirkulert vann. Etter avlagt doktorgrad og fire år i aktiv forskning på området, er Nofima-forskeren helt sikker på at RAS vil spille en nøkkelrolle i framtiden for fiskeoppdrett.
Årlig produseres det 344 millioner ungfisk av laks – smolt på fagspråket. Nå står denne produksjonen ifølge Mota foran et stort teknologisk skifte. Og på sikt tror han alt fiskeoppdrett, fra rogn til slaktevekt, vil foregå på resirkulerte akvakultursystem – RAS – på land.
– RAS har enormt potensial. Ingen systemer for animalsk matproduksjon har så lite miljømessig fotavtrykk som et RAS-anlegg. Fortsatt er imidlertid kompleksiteten og den høye kostnaden ved etablering av slike anlegg til hinder for større utbredelse. Det kan ta fem, ti eller 15 år, men RAS-teknologien og oppdrett på land kommer til å bli framtiden. Det er definitivt ikke snakk om hvis, men når, sier Vasco Mota.
Young Research talent
Unge forskertalenter-finansiering fra Norges forskningsråd er beregnet på forskere som er på et tidlig stadium i karrieren og som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.
Nå er 34-åringen i Nofima utpekt av Norges forskningsråd som «Ungt forskertalent» – og har fått knapt 8 millioner kroner til videre utvikling av en liten del av framtidas teknologi innen oppdrett: Desinfeksjon – i forskningsprosjektet RASHealth.
Bidra til velferd for fisken
Med finansiering på plass og ni helt nye RAS-enheter under bygging på fiskehelselaboratoriet på Havbruksstasjonen i Tromsø, er Vasco Mota klar for å bidra til å ta RAS-teknologien enda et steg lengre (se faktaramme).
– RAS er ekstremt biosikkert. Alt som går inn og ut er sterilisert og kontrollert, og det er liten sjanse for å få inn sykdom, slår Vasco Mota fast.
Imidlertid gir utviklingen i RAS også nye utfordringer, for eksempel hvordan man kan desinfisere vannet uten at det gir negativ innvirkning på laksens helse og velferd, og biofilterytelsen. Mer kunnskap for en mer effektiv og operativ desinfeksjonsstrategi er nødvendig.
Vasco Mota og kolleger i Nofima – sammen med partnere i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og Institut for Akvatiske Ressourcer (DTU Aqua) i Danmark, er i internasjonal forskningsfront på området.
Forskningsprosjektet han leder forventes å bidra til standardisering av desinfeksjon av vann, og ha innvirkning på hvordan RAS-anlegg utformes og yter i framtiden. Ved å utvikle et matproduksjonssystem som effektivt produserer næringsrik mat med reduserte miljøpåvirkninger, vil RASHealth også bidra direkte til bærekraft i norsk havbruk.
Effektive metoder for å behandle sykdom og rense vann
Nå er Nofima-forskeren i full gang med å designe og følge opp byggeprosessen til ytterligere et flunkende nytt anlegg med over 20 RAS-enheter på Havbruksstasjonen, som Nofima eier sammen med Universitetet i Tromsø. Det som er i ferd med å ta form, er eksperimenteringsfasiliteter som til nå har manglet i Nord-Norge.
– Å ale opp fisk i RAS er i stor grad forskjellig fra tradisjonelle systemer som merder i sjø eller gjennomstrømmingsanlegg på land. Fordi vannet blir gjenbrukt, kan bakterier, virus, sykdom og kjemikalier hope seg opp. Vannbehandling er derfor svært essensielt i teknologien. I det nybygde anlegget kan vi gjøre forsøk med både fiskepatogener – sykdomsfremkallende gener – og tekniske systemer samtidig, slår han fast.
For å utvikle rensemetodene må et antall forsøksfisk påføres bakterier og virus, slik at forskerne kan finne fram til de mest effektive metodene for å behandle både patogener og vann.
Før han kom til Nofima i Tromsø, var Vasco Mota ansatt i Nofima på Sunndalsøra i to år – på Forskningsstasjonen for bærekraftig akvakultur som i snart 50 år har vært arnested for mye av utviklingen i norsk akvakulturnæring. På samme stasjon holder også Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA) til. Senteret ble bygget i 2010 og er egnet for å teste teknologi og studere oppdrettsfisken i fremtidens oppdrettssystemer.
– Jeg hadde gleden av å få jobbe med Bendik Terjesen, Steve Summerfelt og flere andre svært dyktige Nofima-forskere i CtrlAQUA, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon, og stort i Nofima. I CtrlAQUA jobbet jeg mye med CO2 og med vannstrømmer i fiskekar i RAS, og med hvilken effekt vannmiljøet har på biofiltrene, forklarer han.
«Jeg skulle redde verden og artene»
Men hvordan fatter en ung mann fra Portugals hovedstad Lisboa interesse for oppdrettsfisk, og havner på et forskningsinstitutt uhorvelig langt nord i verden?
Jo, han slukte TV-dokumentarer om dyreliv og natur på BBC. Den interessen førte videre til bachelor-studier i miljømessig biologi.
– Jeg skulle redde verden og artene, ler forskeren.
Men siden det er få personer forunt å tjene gode penger på å reise verden rundt med et TV-selskap for å forsøke å redde dyrearter, dreide Vasco Mota sin interesse seg sakte mot noe mer realistisk som framtidig yrkeskarriere: oppdrettsfisk. Det ble mastergrad i akvakultur og fiskerier på Universitetet i Algarve i Portugal.
Allerede første året på masterstudiet ble Vascos framtidige karriere beseglet.
– Vi fikk i oppgave å lage en produksjonsplan for flyndrefisken piggvar. I den forbindelse kom jeg for første gang i kontakt med RAS – og ble både interessert og fascinert, forteller forskeren.
Da han med stort engasjement gikk løs på oppgaven med å lage en plan for hvordan fisken kunne oppdrettes med RAS, ble det mye kritikk å høste.
– Mange sa til meg at det bare var å glemme. Slike systemer ville aldri bli aktuelle i kommersielt oppdrett, forteller Vasco.
Potensial – og flere utfordringer
Erasmus-programmet er et utvekslingsprogram for studenter i EU- og EØS-området. Med stipend derfra startet Vasco Mota sitt andre år på masterstudiet ved universitetet i Wageningen i Nederland, hvor han ville bevise at de kritiske røstene tok feil. Tesene i masteroppgaven handlet derfor også om piggvar og muligheten til å oppdrette fisken i RAS-anlegg.
– Stort potensial for vekst. Fortsatt massevis av utfordringer, oppsummerer han.
Da han i 2010 starter på sin doktorgrad, var det med fortsatt stor tro på utviklingen av RAS-teknologien. I doktorgradsarbeidet konsentrerte han seg allerede om en av de mange utfordringene i utviklingen av teknologien: Stoffansamling i gjenbrukt vann. «Steroids accumulation in RAS» er den akademiske tittelen på doktorgradsavhandlingen, som ble ferdig i 2015.
– Jeg var heldig nok til å få jobbe med svært dyktige og erfarne veiledere. Ep Eding som er forsker og RAS-ekspert ved Wageningen University & Research (WUR) i Nederland og Catarina Martins som er ekspert på fiskevelferd i tillegg til RAS. Hun er nå bærekraftsdirektør i oppdrettsselskapet MOWI. De ga meg inspirasjon, ideer og selvtillit til å sikte meg inn på RAS-teknologien i min videre karriere, sier Vasco Mota.
Forelsket i nordlyset
Det skal altså skje med Nofima i Tromsø og Havbruksstasjonen i Kårvika som utgangspunkt. For etter endt engasjement i CtrlAQUA og et friår på reise sammen med forloveden Cassandra Roberts fra England, var Vasco Mota på ingen måte ferdig med RAS-teknologien. I Nofimas Tromsø-avdeling fant han en mulighet til å fortsette å utvikle teknologien i et patologisk RAS-anlegg han har fått være med bygge opp fra bunnen – og i et nytt stort singel-RAS-anlegg som er under bygging. I sistnevnte skal laksen leve i RAS-anlegg helt fram til slaktevekt.
– Cassie forelsket seg i nordlyset, så vi blir nok værende i nord en god stund, sier han trygt.
Nå er han og forloveden etablert i ishavsbyen. Og 3. mai, da vinteren var i et av sine siste harde basketak med våren nord i Norge, valgte sønnen til Cassandra og Vasco å komme til verden. En flott liten Tromsø-gutt som har fått det norske navnet Finn.
Kostnadene er i ferd med å droppe
Vasco Mota ser det som uunngåelig at oppdrettsnæringen blir tatt på land i et framtidsperspektiv.
– Ved første øyekast kan det se ut som de norske produksjonsselskapene vil miste den økonomiske fordelen ved å eksportere laks oppvokst i de rene, norske fjordene. Imidlertid står vi foran en overgang fra eksport av hovedsakelig laks, til eksport også av RAS-teknologi og en rekke andre tjenester knyttet til oppdrettsnæringen, påpeker Vasco Mota.
Han viser til det han kaller en utviklingsboom når det kommer til framtidens RAS.
– Og vi har allerede kommet så langt i utviklingen av RAS-anlegg at kostnadene synker. Flere selskaper vil ha råd til å bruke teknologien, og den kan implementeres hvor som helst – bare man har tilgang til vann av høy kvalitet, sier RAS-forskeren.
De nærmeste ti årene mener han blir avgjørende for den velrennomerte norske oppdrettslaksen i de internasjonale markedene.
– Forbrukernes oppfatning av lakseproduksjon vil også måtte endres. Produsentene må gå over fra å fremheve produksjonen i uberørte landskap, til å fremheve de betydelig mindre miljømessige fotavtrykkene innendørs produksjonsanlegg på land gir. Kanskje noen vil tro at fisk produsert i RAS-anlegg resulterer i dårligere produkter, men det er virkelig ikke tilfelle. Fisken er premium som produkt også etter å ha levd i en RAS-enhet hele livet, sier Vasco Mota.
Han viser til at det nå bygges en stor RAS-farm midt i innlandet i Nederland. Og på verdensbasis er det allerede rundt ti land som er i gang med produksjon av laks i RAS. EU-land som Danmark, Polen og Frankrike, og USA, Kina og Canada er blant dem.
– Til og med innlandsnasjonen Sveits produserer laks i RAS, sier RAS-forskeren.
Stort ansvar
I Nofima har han funnet et vitenskapelig miljø der han kan følge med på og bidra til utviklingen.
– Jeg vet hva mitt mål er: Å utvikle RAS-teknologien så langt jeg evner. Arbeidsmiljøet i Nofima gir meg rom for det, sier han.
RASHealth-prosjektet han nå leder, skal gå fram til 2023. Vasco Mota er også involvert i flere større prosjekter på RAS-teknologi i Nofima. Han regner med å få nok å gjøre framover og kjenner på ansvaret.
– Det er et stort ansvar å forvalte millioner av offentlige kroner i forskningsprosjekter. De som gir deg pengene forventer gode resultater. Men verken RASHealth eller andre prosjekter er enmannsshow. Som prosjektleder er det min rolle å holde alle motiverte og fokuserte på å levere forskning av høy kvalitet og relevans. Det kan være krevende, men når man får jobbe med god forskning som andre kan nyte godt av, er det svært givende, sier Vasco Mota.
Målene for RASHealth-prosjektet er:
- Å forbedre vannbehandlingsmetoder ved bruk av ozon (O3) og pereddiksyre (PAA).
- Å øke biosikkerheten ved å ta i bruk desinfeksjonsstrategier som omfatter sykdomsvektorer og reservoarer av patogener.
- Å dokumentere PAAs effekt på laksens helse, velferd og vekst, og å evaluere to metoder for å tilføre dette desinfeksjonsmiddelet til vannet.
- Å utvikle og teste en ny kvantifiseringsmetode for biofilmaktivitet i daglig drift.
Kontaktperson
Temaer
RAS-teknologi