Med hjerte for kylling og mennesker
Iblant blir kyllingfileter harde, gulaktige og de smaker heller ikke godt. Når forskerne prøver å finne løsningen, så kan de hjelpe mennesker med muskelsykdommer samtidig.
Det heter «wooden breast» – WB. På norsk har ikke sykdommen fått noe navn. Men det er i Norge de holder til, forskerne som prøver å finne ut hvordan de kan unngå at kylling med denne sykdommen havner på slakteriet og i verste fall på matbordet ditt.
Må forstå hvorfor
– Skal vi få det til, så må vi forstå årsaken til sykdommen, forklarer Mona E. Pedersen. Hun er seniorforsker på Nofima.
Pedersen og stipendiat Lucie Pejšková prøver å finne ut hva som skjer. Hvordan går det an å finne ut at kyllingen har WB før den havner på slakteriet? Og hvordan kan kyllingprodusentene ta hensyn til disse funnene slik at de kan avle frem kyllinger som ikke utvikler sykdommen?
– Kylling er fint å bruke til mat fordi de ikke trenger så mye fôr og fordi de tar opp næringsstoffene fra fôret godt, sier Pedersen. WB er en bivirkning nettopp av at kyllingen utnytter ressursene så godt. Når den vokser raskt, kan det gå galt. Det hjelper litt å bytte til kyllingraser som vokser saktere, men WB kan dukke opp i alle raser.
Finner WB for sent
I dag går det ikke an å oppdage WB før kyllingen er på slakteriet. Da er det for sent. Filetene må sorteres ut og kastes. Det er ikke farlig å spise kyllingbryst fra en WB-syk kylling, men det smaker ikke godt. Ikke ser det delikat ut, heller.
– Vi prøver å avdekke hva som skjer før den kommer så langt og å finne en markør som viser at den har sykdommen før den slaktes. Vi må vite mer om biologien før vi klarer å løse det, sier Pedersen.
Lucie Pejšková trekker frem at kylling er kjøtt som blir mer og mer populært. – Den vokser raskt, den er bærekraftig, og den er akseptert i de store religionene, sier hun. Lykkes de med forskningen sin, så kommer det til å gjøre kyllingproduksjonen enda litt mer bærekraftig fordi mindre mat må kastes.
Proteiner som bygger muskler
Pejšková studerer vevet i kyllingbrystet, men hun ser også på cellene og hvert enkelt molekyl. – Vi fokuserer på syndekaner, forteller hun. Syndekaner er en spesiell gruppe proteiner som har mange forskjellige funksjoner i kroppen, og de er blant annet viktige for å fornye vev.
– De er veldig viktige i muskelgenerering. Hvis vi kan finne ut hvordan de oppfører seg, så kan vi klare å finne en biomarkør som kan påvise WB, sier hun. En biomarkør, det er et stoff eller et molekyl som finnes i kroppen og som forteller om en sykdom eller en annen tilstand.
Får hun til det, så kan kanskje produsentene ta en enkel test og finne ut hvilke kyllinger som utvikler sykdommen. Forskerne tror at både fôring og avl kan gjøre problemet mindre så fort de vet nøyaktig hva som forårsaker det.
Muskler og hjerteproblemer
Men forskningen kan gi svar på mye mer, også:
– Vi bidrar absolutt til forskning som kan øke kunnskapen om ulike muskelsykdommer. Du klarer ikke å finne en kur uten å kjenne mekanismen. Hvis vi finner en biomarkør, er det en flott begynnelse på å vite hva som skjer, sier Lucie Pejšková.
Dessuten samarbeider Nofima-forskerne med kolleger på norske og utenlandske universitet for å se om funnene deres har likheter med andre muskelsykdommer eller hjertesykdommer.
– Vi kan bruke funnene i matindustrien for å forbedre kjøttkvaliteten, men vi kan også knytte dem til sykdommer hos mennesker, forteller Pejšková.
Syndekaner har en rolle i hjertesykdommer hos mennesker også. – Vi ser en lenke her. Vi vet at de allerede er studert i muskelsykdommer, men de er også rapportert å spille en sentral rolle i hjertesykdommer, avslutter hun.
Chicken-Health og WB
Reduksjon av muskeldeformiteter i kylling – et forskningsprosjekt som undersøker de molekylære mekanismene som er avgjørende for at noen kyllinger utvikler sykdommen Wooden Breast (WB).
Muskeldeformiteter i kylling, eller WB, er et alvorlig problem både for dyrevelferd og for lønnsomheten i kyllingproduksjonen.
I dag sorteres WB-fileter først etter at kyllingen er slaktet. Disse filtene må ofte kastes fordi kvaliteten er for lav.
Forskerne vil forstå de biologiske mekanismene bak WB, slik at de kan utvikle verktøy som diagnostiserer sykdommen tidlig slik at det går an å legge grunnlaget for behandling og genetiske forbedringer.
Chicken-Health er finansiert av Norges forskningsråd. Nofima gjennomfører prosjektet i samarbeid med Stony Brook-universitetet i USA, NMBU på Ås og instituttene for eksperimentel medisinsk forskning og for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo.
Kontaktpersoner
Temaer
Kjøtt
Prosjekter