Må brenne for lokalmat
Det er fullt mulig å lykkes som lokalmatprodusent, selv om krav og regelverk kan oppleves som en høy terskel. Eksperthjelp er å få, for eksempel i et lokalmatnettverk.
– Små matprodusenter som lykkes, brenner for jobben de gjør, sier Nofima-forsker Gro Haugvaldstad Kleiberg. Hun veileder mange små matprodusenter som har startet sin egen bedrift, og ser at det er stor forskjell på hobbybaking og det å ha kjøkkenet som arbeidsplass.
– Det nytter ikke å bare se på matproduksjon som et hyggelig lite sideprosjekt. Det blir ikke bedrift av en ettermiddagsøkt, sier hun.
Samtidig er Kleiberg klar på at det slett ikke en uoverkommelig oppgave å starte sin egen matvirksomhet – man må bare være villig til å jobbe hardt og sette seg inn i de reglene som gjelder. Selv har hun holdt en lang rekke hygienekurs, og synes det er givende å undervise småprodusentene.
– Vi opplever at mange er redde for Mattilsynets krav og synes det er mye å sette seg inn i. Men når vi går gjennom det sammen med dem, er det mange som puster lettet ut. Det var jo ikke så vanskelig likevel, smiler Kleiberg.
Ekspertise til småprodusenter
Sammen med forskerkollega Aase Vorre Skuland drifter Kleiberg «Kompetansenettverk for lokalmat, Sør», som dekker Rogaland og Agder-fylkene.
Nettverket tilbyr veiledning til matprodusenter med inntil 10 ansatte som ønsker å satse på lokalmat. Forskernes rolle er å sørge for at de små bedriftene får tilgang på den beste kompetansen. Blant annet kan gründerne få hjemmebesøk av eksperter som kan gi skreddersydde råd til deres matsatsing.
Inspirasjon til matgründere
Denne onsdagen i februar er Kleiberg og Skuland på plass på i Haugesund for å avvikle MatSmiå, en todagers inspirasjonssamling med kurs for lokalmatbedrifter. Det er tredje året nettverket arrangerer MatSmiå sammen med Fylkesmannen i Rogaland, Innovasjon Norge og Karmsund videregående skole, og i år var det rekordstor påmelding.
I de moderne kurslokalene på Karmsund videregående skole går praten lett mellom melkebønder, saftprodusenter og flatbrødbakere som alle satser på lokalmat-markedet. Noen har allerede fått produktene sine ut i butikk, andre går med idéer de ønsker å sette ut i livet. Til MatSmiå kommer de for å bli kjent med andre i samme situasjon, og for å lære av hverandre og av dyktige kursholdere.
Kjendiskokk Arne Brimi er også til stede på årets begivenhet, med inspirasjonsforedrag om mat og identitet. Med sterkt fokus på lokal tilhørighet, natur og rene smaker utfordrer han forsamlingen til å la matopplevelsen være et personlig møte mellom mennesker, og la gode råvarer stå i sentrum. Matgründer Trine Lohne, som står bak matproduktene Trine på Gården og restauranten Bønder i byen i Kristiansand, oppfordrer til åpen og ærlig historiefortelling, og til å være stolt av lokal forankring – et prinsipp som blant annet kommer fram i Lohnes bevisste ordvalg på restaurantmenyen, hvor man ikke finner «tapas», men derimot «maulemat». Deltakerne applauderer og stiller ivrig spørsmål.
Smie i vekst
– I år samlet vi over 80 deltakere, og kursene var fulltegnet. Jeg tror vi kan si at vi har truffet godt med tilbudet, sier prosjektleder Aase Vorre Skuland fornøyd.
– Nå har vi påmeldinger fra folk også utenfor regionen. MatSmiå har blitt et nyttig samlingssted hvor nettverksbygging, kunnskap og kurs av høy kvalitet står i sentrum.
Årets MatSmiå hadde foruten inspirasjonsforedragene tilbud om kurs i baking, kaker og desserter, foredling av melk, smak og bærekraftig mat, og designkurs.
Kunnskap – en smart investering
Som forskere i Nofima er Kleiberg og Skuland i kontakt med hele spekteret av bedrifter innen norsk matindustri, fra de største selskapene til enkeltmannsforetakene. Det er i tråd med Nofimas samfunnsoppdrag at forskningen skal komme matindustrien til gode, både de små og de store aktørene.
Kleiberg er opptatt av at de som starter opp matbedrifter, tidlig får tilgang på det beste som finnes av kunnskap.
– Vi har kapasitet til å hjelpe flere, og vi tror mange kunne ha nytte av kompetansen vi kan bidra med. Jeg anbefaler alle små matprodusenter å investere i kunnskap, og benytte seg av tilbudet som finnes i de landsomfattende kompetansenettverkene, oppfordrer hun.
Ønsker et tilbud for alle
Kompetansenettverkene er finansiert av Innovasjon Norges Utviklingsprogram for landbruks- og reindriftsbasert vekst og utvikling. Dermed er tilbudet i første rekke rettet mot bedrifter som satser på landbruksbasert matproduksjon. Men gjennom kontakten med småbedriftene ser Kleiberg behov for å kunne tilby kompetansehjelp også til lokalmatbedrifter som satser spesielt på fisk og fiskemat.
– Vi skulle gjerne hatt finansiering til tilsvarende kompetansetilbud for små bedrifter som eksempelvis vil røyke laks eller lage fiskekaker. Selv om fiskeri- og havbruksnæringen har mange store selskaper, er det mange flotte muligheter for små bedrifter til å tilby sjømatprodukter med lokalt særpreg. Et lignende tilbud for disse produsentene ville kunne skape større mangfold og gi også dem muligheter til å utvikle ideene sine med kunnskap, sier Kleiberg.
