Hvor god er oppdrettstorsken?
Er kvaliteten på oppdrettstorsk blitt bedre de siste 15 årene? I løpet av vinteren skal forskere ved Nofima og restaurantbransjen finne ut av dette.
Med reduserte torskekvoter øker interesse for oppdrettstorsk. For å tilføre den voksende næringen kunnskap om kvalitet, økonomi og marked, starter Nofima et eget prosjekt om oppdrettstorsk.
For drøye ti år siden var optimismen stor rundt torskeoppdrett, men lave priser og andre utfordringer førte til at næringen forsvant. I alle disse årene har Nofima likevel drevet torskeavlsprogrammet.
Femte generasjon
I over 20 år har instituttet forsket og avlet fram en meget god stamfisk som produserer rogn og yngel som selges til oppdrettere. I tillegg er det et privat selskap som driver med stamfisk og salg av yngel. I dag er det femte generasjon oppdrettstorsk som svømmer rundt i merdene, og torsken er å regne som husdyr – domistisert, på fagspråket. I dette prosjektet er det femte generasjon som skal slaktes og sammenlignes med første generasjon.
De siste årene har torskekvotene vært historisk høye, men det er forventet en markant reduksjon de nærmeste årene. Det gjør interessen for torskeoppdrett større. En annen faktor er at oppdrettere kan tilby fersk torsk året rundt. Det tradisjonelle torskefisket pågår i stor grad på vinteren noe som gjør at det er begrenset tilgang på torsk om høsten.
Forskning formidles til næringen
Den nye næringen trenger mer kunnskap og derfor starter Nofima nå opp prosjektet.
Vårt samfunnsoppdrag er å levere forskningsbasert kunnskap til næringene og derfor mener vi det er viktig å bruke penger på forskning innen kvalitet, økonomi og marked for oppdrettstorsk. Forskning som vi kan formidle til torskeoppdretterne og forvaltningen straks den er klar, sier divisjonsdirektør Magnar Pedersen.
Det er forsker Morten Heide som skal lede dette prosjektet. Han har lang fartstid som markedsforsker og har jobbet mye med hvitfisknæringen og også oppdrettstorsk under forrige satsing på slikt oppdrett.
Vi skal teste oppdrettstorsken i første omgang på restauranter i Tromsø. Kokker og kjøkkensjefer skal smake, la seg intervjue og i tillegg krysse av på skjema for smak, tekstur, holdbarhet og andre kvalitetsparametere. Deretter sammenligner vi med en tilsvarende undersøkelse gjort for 16-17 år siden og ser hvordan kvaliteten på, og oppfatningen av oppdrettstorsk eventuelt har utviklet seg, sier Morten Heide.
Økonomi og kvalitet
I prosjektet inngår også kartlegging av de økonomiske aspektene ved torskeoppdrett, og forsøk for å kartlegge holdbarhet og kvalitet på fisken.
Økonomien var en flaskehals i forrige runde med torskeoppdrett. Spesielt var det problematikk rundt stor andel av relativt liten fisk som oppnådde lave priser. Lav tilvekst og lavere utbytte enn i lakseoppdrett trakk også produksjonskostnadene opp. Det blir derfor viktig å undersøke om disse forholdene har bedret seg gjennom avl og forbedringer i produksjonsprosessen, sier økonomiforsker Øystein Hermansen.
Vi ønsker å se om oppdrettstorsken skiller seg vesentlig fra villfanget torsk. Det gjør vi ved å måle andel filet, hode, lever, rygg, se på kvaliteten på hel fisk og filet – farge, spalting og pigmenteringsfeil, og en enkel sensorisk vurdering av kvalitetsegenskapene under kjølelagring. Vi vil ha særlig fokus på spalting i fiskefileten og lukt, forklarer seniorforsker Sjurdur Joensen.
