Fryktede «krigsskip» kan gi kosmetiske produkter av høy verdi
«Portugisiske krigsskip» fører som regel til full alarm, smerte og rømming. Men nå kan de fryktede, flytende koloniene også gi kosmetiske produkter med høy verdi.
Vi snakker altså om kolonimaneter. Vakre, gjennomsiktige «flottører» med en seillignende kam på toppen, og lange tentakler med svært giftige nesleceller. Giften, som maneten bruker til å drepe fisk, er farlig for alle som kommer i befatning med den. Kolonimaneten «Portugisiske krigsskip», opererer i store forekomster i tropiske hav – og er fryktet fordi den også herjer badestrender i varme hav.
En verdifull marin art
Men den fryktede maneten er ikke bare fy, fy, for i forskningsprosjektet PhyPhy, kan de slå fast at maneten med det vitenskapelige navnet Physalia physalis ikke bare er en av de farligste marine arter som okkuperer våre hav, men også en av de mest verdifulle.
– «Portugisiske krigsskip» er en spennende og uutnyttet kilde til flere potensielle produkter med høy verdi. Til og med den fryktede giften kan være verdifull, sier forsker Marte Jenssen.
Hun leder Nofimas rolle i det internasjonale forskningsarbeidet.
To portugisiske forskningsinstitusjoner og en portugisisk medisinsk kosmetikkprodusent utgjør i tillegg til Nofima, samarbeidspartnerne – konsortiet – i prosjektet. PhyPhy har som mål å hente ut verdifulle komponenter fra Physalia physalis til bruk i medisinsk og kosmetisk industri. Det innebærer blant annet å utvikle en masseutvinningsprosess av kollagen for kommersielle formål. Forskerne ser konturene av en ny serie produkter for medisinsk og kosmetisk industri.
Nofimas rolle i prosjektet
De fryktede manetene ble samlet opp på øygruppen Azorene utenfor kysten av Portugal, hvor de skaper store problemer for turistene som ønsker å besøke strendene. På Azorene har portugisiske forskere hentet ut giftstoffene fra tentaklene. Giftstoffene evalueres for medisinske og kosmetiske formål, for eksempel til bruk i kreftbekjempelse.
– Kan den naturlige giften brukes som fremtidens cellegift innen kreftmedisin? Mange av medisinene som brukes i dagens kreftbehandling kommer opprinnelig fra naturen, sier Marte Jenssen.
Etter fjerning av giftstoffene, er resten av manetene blitt fraktet til Nofima i Tromsø for at kollagenet, som blant annet brukes i kosmetikkindustrien, kan utvinnes. Ekstraheres, på fagspråket.
– Nofimas rolle i prosjektet er oppskalering av kollagenekstraksjon. Vi har fasilitetene for oppskalering, helt fra laboratorieskala og opp til storskala produksjon i det nasjonale pilotanlegget Biotep. I PhyPhy-prosjektet skal oppskaleringen utføres opp til 30 liters tanker – noe som har vist seg å være en omfattende prosess, sier Nofima-forskeren.
Så mye kollagen som mulig
Maneten er svært gelelignende, noe som gjør den litt vanskelig å jobbe med.
– Den skiller seg fra andre råstoff vi har brukt for kollagenekstraksjon, for eksempel fiskeskinn, så det blir veldig spennende å se hva resultatene blir til slutt. Målet er å få ut så mye kollagen som mulig, av høy kvalitet, med en så billig og miljøvennlig prosess som mulig, slår Marte Jenssen fast.
Kollagenet skal brukes som det er, men det skal også hydrolyseres, altså brytes ned til mindre peptider, for å se hvordan dette påvirker egenskaper som for eksempel løselighet.
– Kollagenet skal senere formuleres inn i ulike hudprodukter, så da er løselighet essensielt. I tillegg skal relevante bioaktiviteter undersøkes, som for eksempel effekt på hudceller, forklarer forskeren.
I tillegg til giftstoffer og kollagen, jobbes det med å finne nye enzymer for hydrolyse av kollagenet. Enzymer er små biologiske «sakser» som klipper proteinene i mindre biter.
Prosjektet går nå mot slutten, og skal være avsluttet i løpet av april. Så langt i prosjektet er det ifølge Marte Jenssen gjort mange spennende funn, både på giftstoffene og kollagenet. Hun spesifiserer dette:
– Kollagenpeptidene etter hydrolyse med et kommersielt enzym viser forbedret metabolsk aktivitet og migrasjonsegenskaper av hudceller. Dette er effekter som kan være relevant for eksempel for sårheling. Det jobbes videre nå på Universitetet i Uminho for å finne ut hva som er mekanismene bak dette.
Fra problem til ressurs?
Oppblomstring av maneter er et problem mange steder i verden. Her til lands er vi plaget av perlesnormaneten, som skaper store problemer blant annet i oppdrettsnæringen. Spørsmålet er om den pågående forskningen kan endre problemet med maneter til en ressurs?
– Dersom målet i fremtiden er å lage en prosess hvor man kan hente så mye manet som mulig opp fra havet og lage kollagen med en bærekraftig prosess, må nok metoden tilpasses gjennom mer forskning, sier Marte Jenssen.
Fakta
- Kollagen er det proteinet vi har mest av i kroppen. Vi har det blant annet i bindevev, huden, knokler, brusk og sener. Det er et strukturelt protein, og er viktig for at kroppen skal fungere optimalt.
- Gelatin, som vi bruker for å lage gelé og andre herlige desserter, blir produsert ved å hydrolysere kollagen. Mesteparten av gelatinet vi bruker i Norge er fremstilt fra gris.
- «Portugisisk krigsskip» (Physalia physalis ) er en art av småmaneter i ordenen blæremaneter. Arten er egentlig en flytende koloni av mange forskjellige nesledyr. Den store, båtformete gassblæren holder kolonien oppe. Den kan bli 20 centimeter lang, og stikker opp over vannet som et seil.
- På undersiden finnes tentakler som kan bli mange meter lange og er utstyrt med meget giftige nesleceller. Giften kan drepe fisk. Kontakt med neslecellene er meget smertefullt for mennesker, og kan føre til allergiske reaksjoner.
- Portugisisk krigsskip kan påtreffes langs badestrender i varmere strøk.
- Maneten har spesielle polypper for å spise med, og andre spesielle polypper for forplantning. Det kan være mange hundre individer i en koloni.
- Portugisisk krigsskip hører hjemme i varmere farvann, blant annet i Middelhavet og langs kysten av Afrika. De har en verdensomfattende utbredelse. Manetene beveger seg ikke selv, men med seilet sitt driver de med havstrømmene i alle verdenshav. De kan av og til føres med havstrømmene opp til våre kyster.
Kilde: Store Norske Leksikon og Nofima
