Vil redusere energiforbruket i en voksende industri

Oppdrett i resirkuleringssystemer i akvakultur (RAS) har eksistert i flere tiår.

“I Norge tok det skikkelig av for bare 10-12 år siden, og nå er nesten alle nye prosjekter for smolt og postsmolt i Norge RAS-basert”, sier Frederic Gaumet, sjef for forretningsutvikling innen havbruk for Krüger Kaldnes.

Utviklingen går mot større anlegg, større kar og større fisk. I forbindelse med dette dukker det stadig opp nye utfordringer. Krüger Kaldnes er en aktiv partner som har vært involvert i flere ulike prosjekter i CtrlAQUA. Dette ga opphav til en nærings PhD innen biofilterteknologi i 2021.

Økt energieffektivitet er imidlertid et nødvendig skritt mot en industri som skal være bærekraftig, og som partner i CtrlAQUA tar de opp dette problemet:

“Når vi presser grensene, blir RAS-teknologiens samspill med miljøet et uunngåelig tema. Det er på tide å gjøre noe med energibesparelser for å bli virkelig bærekraftig”, sier Gaumet.

Hva kan gjøres?

Etter fôr, er energi den største kostnaden i et RAS-anlegg. Det brukes mye energi på å pumpe vann. I tillegg går energi til spille når karbondioksid (CO2) fjernes fra det brukte vannet, noe som gjøres i en avgassingsenhet for karbondioksid. Gjennom tiårene med RAS har det vært mye forskning, men liten utvikling i industrien når det gjelder redusert energiforbruk i disse enhetene, og dette er nå et mål i CtrlAQUA.

I dag fjernes CO2 i gassutvekslingskamre, hvor vann kommer i kontakt med store mengder luft, slik at CO2 overføres fra vannet til lufta. Denne CO2-rike luften sendes ut av bygningen ved hjelp av elektriske vifter. Her ser Krüger Kaldnes store muligheter til å forbedre energikontrollen. Nøkkelord er styring av pH-buffer og automatisering av vifter.

Utvikler en verktøykasse for karbonat

For å komme til et punkt der energien lagres, er det behov for en modell – en verktøykasse – for å administrere karbonat effektivt:

“Noen av systemene kjøres i brakkvann. Når du sjonglerer med saltinnholdet utfordrer du balansen i systemet, slik at alt må kontrolleres. For å få kontroll, har vi jobbet tett med forskere ved Nofima og diskutert behovet for å beregne CO2-utviklingen basert på biomasse, fôr, pH og andre faktorer”, sier Gaumet.

CtrlAQUA og Krüger Kaldnes utvikler verktøykassen. Forskerne har allerede gjort det teoretiske arbeidet når det gjelder potensielle energibesparelser og karbonatmodellering. Nå vil disse modellene bli vurdert i praksis for å lage en digital karbonatverktøykasse for lakseoppdrettere med RAS som skal brukes i energistyringen.

Kan spare 20 prosent av energien

Gaumet mener det sannsynligvis er rom for å spare opptil 15-20 prosent av den totale energien som brukes i et RAS-anlegg ved å optimalisere bruken av energikilder, forbruket og ved å gjenvinne energi fra vann og luft.

“Om vi skal lykkes med å spare energi, må vi se på systemet som en helhet”, sier Gaumet.

Bransjen trenger RAS-kompetanse

For å drive og utvikle disse systemene videre trenger bransjen flere utdannede mennesker, ettersom dette er store og komplekse systemer.

“Det er derfor vi er så ivrige etter å bruke CtrlAQUA som arena for å øke våre ansattes kunnskap på alle nivåer. Vi har stor nytte av å delta i diskusjonene med fagfolkene i CtrlAQUA-konsortiet og kombinere denne kunnskapen med arbeidet vi gjør. Det som gjør dette konsortiet verdifullt, er at det er svært godt representert av de ledende selskapene i bransjen og forskningsinstitutter som har RAS-testanlegg”, sier Gaumet.

Gaumet uttrykker at produktene deres stadig er i utvikling. Det er en dynamisk prosess der de fortsetter å lære hvordan man optimaliserer:

“Vi kan virkelig ta tak i en rekke problemstillinger, og resultatene kan brukes direkte av bransjen”.

Gaumet er sikker på at den nyeste kunnskapen fra CtrlAQUA vil bli inkludert og ha innvirkning på det neste anlegget som Krüger Kaldnes designer.

Kontaktperson

Åsa Maria O. Espmark

Forskningssjef, konstituert
+47 71 40 01 39