Nofimas emballeringsfagfolk utvikler emballasjeløsninger som bidrar til økt holdbarhet på ulike typer matvarer, og dermed redusert matsvinn. Foto/cc: Joe Urrutia/Nofima, Illustrasjon: Matvett

God holdbarhet er viktigste matsvinntiltak

Emballeringen av mat har flere funksjoner. Det viktigste den gjør er å beskytte og bevare maten, og å sørge for riktig merking. Nofimas emballasjeforskere har i mange år utviklet emballeringsløsninger som øker matens holdbarhet.

Kontaktperson
Portrettbilde av Anlaug Ådland Hansen

Forklaringer

Væskeabsorber: En slags tynn pute som ligger i bunnen av en forpakning og trekker til seg væske som naturlig avgis fra noen typer matvarer ved kjølelagring. Dette er vanlig å bruke til fersk kjøtt og fisk.

CO2-emitter: En type absorbent som i tillegg til å trekke til seg overflødig væske fra matvaren også tilfører ny CO2-gass. Gassen bidrar til enda bedre hemming av bakterier, og dermed mindre dannelse av negativ lukt og smak på produktet.

Begge bidrar til økt holdbarhet.

Det være seg å utvikle og tilpasse nye emballasjematerialer, emballeringsmetoder som kombinasjoner av pakkegasser, samt aktive og intelligente emballeringsløsninger med bruk av CO2-emittere, væskeabsorbere og antimikrobielle filmer.

– Et viktig mål for oss er å være en viktig bidragsyter for å redusere matsvinnet gjennom forskning og utvikling av bærekraftige emballeringsløsninger. Her har vi valgt ut tre eksempler, sier forsker Anlaug Ådland Hansen. Hun er Nofimas representant i Matvett sin faggruppe og deltager i det norske konsortiet opp mot EU.

Kjøttdeigsvinnet redusert med 70 prosent

Valg av pakkegass har stor betydning for hvor lenge maten holder seg, og innsatsen som legges ned for å utvikle den optimale pakkemetoden og pakkegasskombinasjonen for hver enkelt råvare, betaler seg mangedoblet tilbake.

Før 2015 ble norsk kjøttdeig i en periode pakket i høyoksygen. Det ga en holdbarhet på 9-10 dager. Tidligere studier gjort av emballasjeforskere i Nofima viste at en kombinasjon av karbondioksid (COշ) og nitrogen (Nշ) førte til at holdbarheten økte til 18 dager.

Denne økningen i holdbarheten resulterte i en formidabel reduksjon i svinnet av kjøttdeig i butikk. Ifølge en undersøkelse av 629 butikker i Norgesgruppen, gjennomført i samarbeid med Norsus, ble svinnet i butikk redusert fra 8,5 prosent til 2,5 prosent. Det motsvarer en reduksjon på 70 prosent.

I løpet av en åtte måneders periode ga dette miljømessige besparelser på anslagsvis 7.300 tonn COշ-ekvivalenter og tilsvarende mer enn 2 millioner kubikkmeter mindre bruk av vann. I kroner og øre var besparelsen 1,86 millioner euro.

Torskefileten holder lenger med optimal tilgang på pakkegassen CO2

Det er som regel noen få bakterier som reduserer kvaliteten på råvarene. COշ kan hemme veksten av noen av disse bakteriene. Dermed er det viktig å utvikle emballeringsløsninger som holder disse bakteriene i sjakk lengst mulig, samtidig er naturlig nok produksjonshygienen også svært viktig.

Nofima-forskere har gjennom å ta prøver av fersk torskefilet funnet at det er spesielt tre bakterietyper som har negativ effekt på filetens kvalitet. Disse lever naturlig på torsken, men jo bedre hygiene i produksjonsanlegg, desto færre av disse bakteriene er det på fileten når den pakkes. Forskerne har gjort forsøk med ulike kombinasjoner av pakkegasser for å se hvilke som gjør størst nytte.

Det viser seg at ved å pakke med høyoksygen hemmes veksten av de uønskede bakterietypene isolert sett mye bedre. Men høyoksygen påvirker imidlertid lukt på fileten, og dermed mindre aktuelt å velge en slik pakkegass. Forsøk viste at bruk av CO2-emitter som sørger for god CO2 tilgang vil gi best resultater.

Unngår misfarget og harsk salami

Når spekepølser blir pakket forblir det igjen en liten mengde oksygen, kalt restoksygen, fra lufta i pakkelokalet. Dette restoksygenet kan føre til både misfarging og harskning av salamiskivene – og dermed matsvinn. Nofima-forskerne har løsningen på hvordan man kan unngå dette.

Gjennom en rekke forsøk har forskerne kartlagt at når pakker som inneholder restoksygen blir utsatt for lys finner misfargingen og harskningen sted. Man må altså sørge for at det ikke er mer restoksygen igjen når de gjennomsiktige salamipakkene blir plassert under lys ute i butikkene. Graden av misfarging og den harske smaken øker med styrken på lyset, og spesielt når lyset er blålig.

Nofima-forskernes råd går både til produsenter og dagligvare: Sørg for å lagre salamipakkene mørkt til alt restoksygen er borte. Startkulturen som brukes i spekepølser har egenskaper som gjør at de bruker opp restoksygenet. Etter noen dager ved mørk lagring i romtemperatur eller ved lagring i et mørkt kjølerom en drøy uke vil restoksygenet være forbrukt. Da er det ikke lenger risiko verken for misfarging eller harskning – og det har positive effekter også for matsvinnet.

Det finnes mange flere suksesshistorier på hvordan matemballasjen bidrar til å opprettholde kvaliteten, forlenge holdbarheten og dermed bidra i å redusere matsvinnet. Nå jobber Nofima-forskerne for utvikling av emballeringsløsninger med emballasjematerialer som er enkle å gjenvinne og samtidig sørger for å opprettholde matens kvalitet og forlenge holdbarheten.

 Trygg og holdbar mat  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter