Nofima har gjort det sterkt i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020. Foto: Terje Martinsen © Nofima / Mauro Bottaro © European Union, 2018

Nofima blant instituttene som lykkes best – har hentet over 120 millioner fra EU

Matforskningsinstituttet Nofima er i toppsjiktet blant norske institutter når det gjelder innhenting av EU-penger. Statsråd Henrik Asheim er imponert over innsatsen.

Kontaktperson
Portrettbilde av Øyvind Fylling-Jensen
Kontaktperson
Portrettbilde av Cathrine Finne Kure
Cathrine Finne Kure

Seniorforsker
Tlf.: +47 480 09 633
cathrine.finne.kure@nofima.no

Nofima-prosjekter i Horisont 2020

Nofima koordinerer fem og har deltatt i tilsammen 21 Horisont 2020-prosjekter. Fire av prosjektene er avsluttet (se liste).

Prosjektene har som mål å finne løsninger på ulike samfunnsutfordringer, knyttet til alt fra bærekraftig havbruk og fiskeriforvaltning til mattrygghet, ernæring og kosthold.

Koordinator:

  • AQUABIOPRO-FIT
  • AquaVitae
  • Edulia
  • FutureEUAqua
  • SafeConsumE

Deltaker:

  • AgriMax
  • AQUAEXCEL2020
  • AQUAEXCEL 3.0
  • AquaIMPACT
  • ArcticHubs
  • AUTHENT-NET (avsluttet)
  • ClimeFish (avsluttet)
  • DIGYMATEX
  • EU-China-Safe
  • FarFish
  • MedAID
  • MEESO
  • NewTechAqua
  • OpenInnoTrain
  • PrimeFish (avsluttet)
  • VIVALDI (avsluttet)

Les mer om utvalgte prosjekter her.

Norske forsknings- og innovasjonsmiljøer har hentet et rekordhøyt beløp på over 11 milliarder kroner hjem i Horisont 2020. Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Instituttsektoren har stått for nesten en tredel av beløpet, og Nofima er en av aktørene som har gjort det sterkest.

125 millioner kroner

Matforskningsinstituttet har hentet hjem 11,8 millioner euro i Horisont 2020. Det er om lag 125 millioner kroner, etter dagens kurs.

SINTEF-konsernet, Simula, NORCE og Folkehelseinstituttet er de eneste instituttene som har mottatt flere forskningskroner fra Brussel.

Administrerende direktør Øyvind Fylling-Jensen gleder seg over resultatene til Nofima i konkurranse med aktører fra hele Europa.

– For oss er det viktig å være med på å løse de store samfunnsutfordringene. Internasjonalt samarbeid øker også kvaliteten på forskningen. Det gir ny kunnskap som igjen frembringer nye muligheter for norsk næringsliv, sier han.

Vil gjøre det enda bedre

Nofima koordinerer i dag fem Horisont 2020-prosjekter, og har deltatt i til sammen 21.

Neste år blir Horisont 2020 til «Horisont Europa». Det nye programmet vil være mer omfattende og ha et budsjett på nesten 100 milliarder euro.

– Målet er å gjøre det enda bedre i Horisont Europa. Dette er viktig med tanke på myndighetenes ambisjoner for norsk deltakelse og innovasjon, sier Øyvind Fylling-Jensen.

– Grunn til å være imponerte

Statsråd Henrik Asheim. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier han er imponert over innsatsen så langt.

– Når det kommer til å hente hjem penger til forskning og innovasjon fra Brussel er det all grunn til å være imponerte over norske miljøer, deriblant Nofima, sier Asheim.

– Takket være EØS-avtalen har Norge tilgang på verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Det vi får utav å delta er både penger til viktig forskning men også tilgang på mye kunnskap og kompetanse i hele Europa. Samarbeid på tvers av landegrenser er helt avgjørende for å finne løsninger på de utfordringene vi står i, sier han.

Strategisk satsing

Nofima ble etablert i 2008 og har under 400 ansatte. Det internasjonale fokuset i organisasjonen står sterkt, og er et resultat av en strategisk og langvarig satsing, ifølge Fylling-Jensen.

Instituttets ledelse bestemte seg tidlig for å la forskerne prøve seg på EU-utlysninger, og satte derfor av interne midler til internasjonal nettverksbygging. Midlene kom i tillegg til prosjektevalueringsmidlene (PES) fra Forskningsrådet.

– Gode nettverk er helt avgjørende for å lykkes, sier Cathrine Finne Kure, seniorforsker og leder for EU-gruppa i Nofima.

EU-gruppa ble skapt for å styrke fagområder og å støtte opp om forskerne som ville jobbe internasjonalt.

– Den strategiske satsingen har vært spesielt viktig for motivasjonen og tilretteleggingen i organisasjonen. Sterke forskningsmiljøer og hardt arbeid er også nøkkelfaktorer, sier Finne Kure.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter