Philip James forsker på kråkeboller som han selv dykker etter på havbunnen utenfor Tromsø. Kråkebollerogn er en delikatesse i flere land og kan gå for flere tusen kroner per kg på det japanske markedet. Foto: Nofima

Utvikler miljøvennlig kråkebolleoppdrett

Seniorforsker Philip James leder et EU-prosjekt til 90 millioner kroner, med oppdrag å utvikle bærekraftige løsninger for oppdrett av lavtrofiske arter. Selv spår han en lys fremtid for oppdrett av norske kråkeboller.

Kontaktperson
Portrettbilde av Philip John James
Philip John James

Seniorforsker
Tlf.: +47 481 68 263
philip.james@nofima.no

Philip James forsker på potensialet til å drive oppdrett av kråkeboller høstet fra naturen.

Kråkebollene som ligger på havbunnen utgjør et stort problem for havmiljøet, spesielt i Nord-Norge.

– Kråkeboller har i lang tid beitet ned tareskogen langs norskekysten. Og når de først har etablert seg kan de bli værende i flere tiår, sier Philip James.

Kan redde tareskogen

Han mener en løsning på problemet er å fjerne kråkeboller fra havbunnen, for så å fôre dem opp til spiselig størrelse i landbaserte anlegg.

Forsøk utført av NIVA viser nemlig at taren vokser tilbake når man fjerner kråkebollene.

– Etter bare noen uker med fôring øker størrelsen og kvaliteten på kråkebollenes rogn, og dermed også markedsverdien på produktet, sier James.

Kråkebollerogn er nemlig en av verdens mest ettertraktede delikatesser, og serveres som sashimi på eksklusive japanske restauranter.

Japanerne elsker kråkeboller og spiser hvert år 50.000 tonn av den ettertraktede rognen.

Vanvittig kilopris

Etter tsunamien i 2011 har det vært dårlige tider for deler av japansk kråkebollenæring. Bestanden er stor, men havbunnen ble skadet og store deler av tareskogen er beitet ned. Dermed er også rogninnholdet lavt.

Rogn av høy kvalitet kan derfor selges for flere tusen kroner per kilo på det japanske markedet.

– I tillegg til potensielt høy verdiskapning vil det være en ytterligere miljøgevinst ved produksjon i Norge. Man bidrar bidrar til å redde den norske tareskogen langs kysten, sier James.

Her kommer det norske selskapet Urchinomics kommer inn i bildet.

Fremtidsrettet oppdrett

Urchinomics og Nofima samarbeider om å reparere tareskogen ved å hente opp kråkeboller og fôre dem opp for videresalg.

Urchonomics er i gang med å etablere Norges første landbaserte pilotanlegg for kultivering av kråkebollerogn.

Men det er ikke bare kråkeboller som står på agendaen til Philip James.

I AquaVitae-prosjektet jobber han sammen med andre forskere og oppdrettsselskaper fra hele verden. EU har gitt dem nesten 90 millioner kroner for å utvikle bærekraftige løsninger for oppdrett av lavtrofiske marine arter.

Lavtrofiske arter er grupper med planter eller dyr som tilhører de lavere nivåene i næringskjeden.

Kråkeboller, alger, sjøpølser og østers er noen av de lavtrofiske marine arter som får potensialet sitt testet av forskerne i AquaVitae.

Pandemi stoppet Brasil-møte

Nofima har med seg 34 andre forsknings- og bedriftspartnere fra 15 land fordelt på fire kontinenter. I tillegg til andre europeiske land deltar aktører i Brasil, Sør-Afrika, Namibia og Canada.

Tidligere denne måneden skulle medlemmene i prosjektet egentlig møttes i Brasil. Men på grunn av pandemien valgte man å kansellere reiseplanene og arrangere møtet digitalt.

– Det er ikke lett å gå gjennom så mange resultater i løpet av et tredagers nettmøte, men jeg er veldig fornøyd med produktiviteten i prosjektet, sier James.

Over hundre pilotstudier for oppdrett av lavtrofiske arter ble presentert på møtet. Pilotstudiene er førsteutkast til mulige metoder for utvikling og produksjon.

– Disse skal nå testes og videreutvikles frem til vi sitter igjen med ferdige løsninger eller produkter som kan tas i bruk av næringen, sier James.

Han forteller at metodene vil bli vurdert nøye med hensyn til hvor egnet de er for å møte forbrukerbehov, samt krav til sikkerhet, miljømessig bærekraft og økonomisk levedyktighet.

Om AquaVitae

  • Prosjektet startet sommeren 2019 og varer til sommeren 2023
  • AquaVitae er et forsknings- og innovasjonsprosjekt finansiert av EUs Horisont 2020-program.
  • Formålet med prosjektet er å kultivere nye lavtrofiske arter, produkter og prosesser i verdikjeder i havbruksnæringer i Atlanterhavet.
  • De fem utvalgte verdikjedene omfatter makroalger, integrert havbruk (integrert multitrofisk akvakultur – IMTA), pigghuder (f.eks. kråkeboller), skalldyr og planteetende fisk.
  • Integrert havbruk (IMTA) er en prosess der flere ulike arter ales opp sammen, og der avfallet fra én art blir til fôr for en annen.
  • Prosjektet har 13 case-studier som ser på løsninger for ulike arter, prosesser og tverrgående problemstillinger.
  • AquaVitae støtter implementeringen av Belém-avtalen for å muliggjøre internasjonalt forskningssamarbeid over Atlanterhavet. Dette er en trilateral avtale mellom EU, Brasil og Sør-Afrika.

 Ernæring og fôrteknologi  

Relatert innhold

  • Prosjekter