Kristin Hollung, styreleder i Fremtidsmatklyngen og forskningssjef i Nofima, ønsker velkommen. Foto/cc: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Prosessert mat – sunt og bærekraftig?

På Fremtidsmatkonferansen fikk de drøyt 100 deltakerne ta del i ulike syn på prosessert mat. Majoriteten av maten som kjøpes tilhører kategorien ultra-prosessert, og det er lite som tyder på at andelen går ned.

Kontaktperson
Portrettbilde av Kristin Hollung
Kristin Hollung

Forskningssjef
Tlf.: +47 959 70 682
kristin.hollung@nofima.no

Fremtidsmatklyngen

Fremtidsmat er en næringsklynge for mat- og drikkevareprodusenter, forskningsmiljøer og kunnskapsbedrifter som er opptatt av å utvikle mat med gode helseegenskaper og bærekraft. Vi ønsker at alle skal kunne spise og drikke med god samvittighet.

Klyngens formål er gjennom gjensidig samarbeid å utvikle nye, innovative og sunnere mat – og drikkevarer for å gi medlemmene økt konkurransekraft. Dette skal bidra til langsiktig vekst og marginforbedring for medlemsbedriftene.  Vi skal være et tyngdepunkt og kraftsenter for utvikling av sunnere industriell mat og mer bærekraftige næringsmiddelprodukter fra landbruks- og fiskerinæringen i Oslofjordregionen med fokus på norske råvarer.

Vi er 30 deltakerbedrifter som representerer ca 10 milliarder i omsetning og i underkant av 6000 ansatte.

– Det er mange meninger og mye synsing om prosessert mat, og det er ingen entydig forskning som tyder på at prosesseringen i seg selv har negative helseeffekter, sier Kristin Hollung, forskningssjef for Mat og helse i Nofima og styreleder i Fremtidsmat.

Deler inn mat i fire kategorier

NOVA-klassifiseringen heter inndelingen som deler maten inn i kategorier fra én til fire utfra graden av prosessering. Fra ubearbeidet eller minimalt bearbeidet til ultra-prosessert mat, som regel industriprodusert mat laget av mange ingredienser.

En rekke fagfolk er kritiske til denne klassifiseringen, blant dem Michael Gibney, fra University College Dublin. Hans kritikk går først og fremst ut på at klassifisering plasserer både usunne og sunne matvarer i samme kategori.

– Mens det er klart at kjeks, is og brus ikke er spesielt bra for oss, er det ingenting som tyder på at ultra-prosessert fullkornsbrød er mindre sunt enn hjemmelaget fullkornsbrød. Næringsinnholdet er stort sett det samme. I noen av de ultra-prosesserte fullkornsbrødene er det for eksempel litt mer sukker og litt mindre fiber, men også mindre salt, sammenliknet med det hjemmelagede, sier Gibney.

Er det næringsstoffene i maten som avgjør hvor sunn den er?

Betydningen av næringsinnholdet er det sentrale spørsmålet som diskuteres når det kommer til ultra-prosessert mat.

Gibney presenterte flere studier som viser at det er næringsinnholdet, og det faktiske næringsinntaket som avgjør hvorvidt maten er sunn og om man utvikler overvekt eller ikke.

Inge Lindseth presenterte en studie fra Universitet i Bergen der de ser etter forklaringer på hvorvidt ultra-prosessert mat er mindre sunn. De vil blant annet undersøke om det på grunn av teksturen, tar kortere tid å spise den ultra-prosesserte maten.

I utviklingen av de nye nordiske kostrådene, som er planlagt klare i 2022, integreres bærekraft og fedme med et helseriktig kosthold. Dette arbeidet ledes av professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo. Rådene vil baseres på systematiske kunnskapsoppsummeringer, og nå søker man etter eksperter innen de ulike fagfeltene.

Det skal helst være naturlig

Duga, her ved Anne-Marte Røen Bye, er blant medlemmene i Fremtidsmatklyngen. I pausen viste de frem og snakket om sine produkter.

– Naturlig mat ser ut til å være det beste salgsargumentet. Når vi har undersøkt hvorfor naturlig har så stor interesse hos forbrukerne, er det fordi det løser dilemma omkring helse, miljø og etikk – og det oppleves nostalgisk, sier SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge.

Samtidig finnes det en motsetningen her. For stadig flere ønsker å spise mer vegetarmat, og her dominerer ferdigmaten. Mange uttrykker at de synes det er vanskeligere å tilberede grønnsaker enn kjøtt til komplette retter.

Mange av disse vegetarrettene er dessuten importprodukter, men det er et ønske om flere norskproduserte plantebaserte produkter. Nibioforsker Anna Milford viste at det er gode muligheter for å produsere mer belgvekster i Norge, mens Nofimaforsker Anne Rieder fortalte om forskningen for å utvikle proteinrike ingredienser av norske erter og bønner.

InnovasjonsCampvinnerne; Thea Breil, Maria Støren Aschjem, Marie Bjøntegaard og Mia Gjøvik tok utgangspunkt i hvem som er fremtidens forbrukere i utvikling av sin løsning BÆREkraft.

BÆREkraft

Bærekraftig mat skal være bra for klima. Den skal være bra for helsen og den skal også være økonomisk levedyktig.

På Fremtidsmatkonferansen ble vinneren av innovasjonscampen blant studenter i samfunnsernæring ved OsloMet presentert. Oppgaven var å utvikle en løsning for fremtidens bærekraftige mat. Vinnerne; Thea Breil, Maria Støren Aschjem, Marie Bjøntegaard og Mia Gjøvik tok utgangspunkt i hvem som er fremtidens forbrukere. Vinnerne mener fremtidens forbrukere er bevisste, og samtidig på jakt etter kunnskap.

Deres forslag, som har fått navnet BÆREkraft, skal sørge for at vi kan ta de riktige valgene. Løsningen skal gi svar på hvor bærekraftig handleposen din er, og de vil bruke dagligvarekjedenes egne apper til å kunne gi disse svarene.

NOVA-klassifiseringen av mat

  1. Uprosessert eller minimalt prosessert mat. Eksempler: Ubehandlede grønnsaker og frukter, ferskt kjøtt, egg og melk. Eller slike varer som er fryst, varmebehandlet eller vakuumpakket, men uten at andre ingredienser er tilsatt.
  2. Prosesserte kulinariske ingredienser. Disse varene er lagd direkte fra varer i gruppe 1, og brukes i matlaging hjemme eller i restauranter. Eksempler: Salt, sukker, honning, matoljer, smør og stivelse.
  3. Prosessert mat. Relativt enkle produkter lagd av ingredienser fra gruppe 1 og 2. Disse produktene kan inneholde tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler. Eksempler: Hermetiserte frukter og grønnsaker, saltede nøtter, saltet eller røkt kjøtt, ost, brød, øl og vin.
  4. Ultra-prosessert mat. Industriproduserte varer som ofte inneholder mange ingredienser, deriblant stoffer som ikke finnes i et vanlig kjøkken. Dette inkluderer tilsetningsstoffer stabilisatorer, emulgatorer, konserveringsmidler, fargestoffer, smaksforsterkere og kunstige søtstoffer. Typisk for ultra-prosessert mat er også ingredienser som er ekstrahert fra den opprinnelige varen og kanskje bearbeidet videre, som hydrolysert soyaprotein eller hydrogenert plantefett. Eksempler: Leskedrikker, iskrem, potetgull, masseproduserte og plastpakkede bakevarer, kjeks, frossenpizza, posesupper, pølser, kyllingnuggets, energibarer, plantemargarin, musli, og industribakt brød.

NOVA-klassifiseringen er lagd av en gruppe forskere ledet av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved University of Sao Paulo, Brazil.

Kilde: Forskning.no (justert)

 Mat og helse  

Les mer om:

Relatert innhold