Noen sorter nykål er milde og søte. Disse egner seg godt som råkost og i salater. Mens andre er mer smaksintense, noe som kan passe godt i varme retter. Enkelte sorter har en brennende fornemmelse, som gjør at de kan brukes som innslag i salater på samme måte som man bruker Ruccola, forteller Nofimas seniorsensoriker Kristine S. Myhrer. Foto/CC: Tom Haga/Nofima

Nykål er lekker supermat

Nå finner du nykål, også kalt sommerkål i butikkene. Som all annen kål er den en skikkelig næringspakke. Smaken er syrlig, litt søt og bitter og i tillegg er den både sprø og saftig.

Kontaktperson
Portrettbilde av Grethe Iren Andersen Borge
Kontaktperson
Portrettbilde av Kristine S Myhrer
Kristine S Myhrer

Prosjektleder/sensoriker
Tlf.: +47 982 56 016
kristine.myhrer@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Gesine Schmidt
Gesine Schmidt

Forsker
Tlf.: +47 978 15 843
gesine.schmidt@nofima.no

I prosjektet KålSmak jobber både forskere og næringen for at flere skal spise mer kål. For kål har atskillige positive helseeffekter.

Hvorfor er kål bra for helsa?

– Det som gjør at vi kan kalle kål en supergrønnsak er at alle kåltyper består av veldig mange sunne plantestoffer og den er kalorifattig. I tillegg inneholder kål også andre næringsstoffer, fiber, vitaminer og mineraler. Kål er som en sammensatt næringspakke, toppet med noen spesielle plantestoffer, glukosinolater, som bare finnes i kålplanter. Det er disse som bidrar til den særegne kålsmaken, forteller Grethe Iren Borge, seniorforsker i Nofima og prosjektleder for KålSmak.

Det er mange som opplever den typiske kålsmaken som bitter, og forskerne ser på sammenhenger mellom kålens kjemi og smak. I dette arbeidet analyserer forskerne innholdsstoffer ned i minste detalj.

30 forskjellige sorter hodekål har vært under lupen

Flere grønnsaksprodusenter deltar som feltverter. Det vil si at de setter av egne felt i åkrene der Norsk Landbruksrådgiving tar over ansvaret, dyrker kålen, og bedømmer vekstegenskaper under og etter høsting. Av hodekål er 30 ulike sorter testet ut, både nykål, høstkål og vinterkål.

Nofimaforskerne Grethe Iren Borge og Gesine Schmidt undersøker innholdsstoffer i ulike typer kål i prosjektet KålSmak. Foto/CC: Joe Urrutia/Nofima

Forskerne har undersøkt hvordan de ulike sortene klarer seg ute på åkeren. Deretter har de kartlagt innholdsstoffer og hvilke sensoriske egenskaper (altså smak, tekstur og lukt og) som kjennetegner de ulike sortene.

Fra søte og milde til mer smaksintense

– Det viser seg å være tydelige sensoriske forskjeller mellom sortene innen samme sesong. Noen sorter nykål er mest søte og milde, noen lukter blomster, mens andre lukter grønt. Disse er godt egnet som råkost og i salater. Mens andre er mer smaksintense, noe som kan passe godt i varme retter. Enkelte sorter har en brennende fornemmelse, som gjør at de kan brukes som innslag i salater på samme måte som man bruker Ruccola, forteller seniorsensoriker Kristine S. Myhrer.

Det er med andre ord store muligheter for å differensiere kål på en slik måte at du kan få kål med de sensoriske egenskapene du er på jakt etter utfra hva du skal bruke kålen til.

– Det er et av de viktige målene med KålSmak-prosjektet, å øke salget av norsk kål gjennom å gi forbrukerne flere valgmuligheter. Per i dag finner du ikke denne differensieringen i butikken, men om noen år håper vi den vil være på plass, avslutter Grethe Iren Borge.

 

Fakta om forskningen

  • KålSmak er kortnavnet på forskningsprosjektet «Økt verdiskapning for norske kålvekster – kartlegging av sensorisk kvalitet og plantestoffer for å forbedre forbrukerens valgmuligheter».
  • Prosjektet er et 4-årig kompetanseprosjekt med næringsmedvirkning (KPN), 1. januar 2016 – 31. desember 2019
  • Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
  • Prosjektleder er Nofima ved seniorforsker Grethe Iren Borge. I tillegg deltar NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi), Norsk Landbruksrådgiving, BAMA Gruppen AS, Gartnerhallen SA og deres produsenter, NORGRO AS, LOG AS og FraunhoferInstitute for Process Engineering and Packaging, IVV, Tyskland.

 Mat og helse  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Prosjekter