Her strykes Driva-laks i forsøket. Foto: Valeria Ivanova / Nofima.

Laks i gyro-infiserte vassdrag har større motstandskraft mot gyro

Forskere har undersøkt om norske gyro-infiserte laksestammer gjennom naturlig utvalg har utviklet økt motstandskraft mot ferskvannsparasitten Gyrodactylus salaris (gyro).

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjarne Gjerde
Bjarne Gjerde

Seniorforsker
Tlf.: +47 930 61 541
bjarne.gjerde@nofima.no

Sagt på en annen måte, de har undersøkt om laksestammene har tilpasset seg genetisk etter flere generasjoner sammen med parasitten, slik at flere laks overlever etter infeksjon.

Det er forskere i Nofima, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo som står bak studien. Resultatene, som er presentert i sin helhet i nummer 1 av det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen 2019, viser at lakseunger fra de gyro-infiserte laksestammene hadde høyere overlevelse enn lakseunger fra de gyro-frie stammene.

‒ Dette tyder på at det har skjedd et naturlig utvalg for økt motstandskraft mot gyro hos laksen i de gyro-infiserte laksestammene, og at gyro-infiserte laksestammer over tid kan tilpasse seg og leve bedre med parasitten, sier Bjarne Gjerde i Nofima, prosjektleder for forskningen.

I testen ble lakseunger etter foreldre fra tre gyro-infiserte laksestammer (Skibotnelva, Driva og Drammenselva) og tre gyro-frie laksestammer (Altaelva, Eira/Surna/Toåa og Numedalslågen) smittet i et felles kar med gyro-infisert yngel fra Driva. I gjennomsnitt overlevde 31.6 prosent av lakseungene fra de gyro-infiserte stammene og 25.3 prosent fra de gyro-frie stammene.

Prosjektet ble finansiert av Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i Møre og Romsdal fylkeskommune, Driva elveeierlag, Sunndal kommune, Øvre Eiker kommune, Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg, AquaGen AS, Marine Harvest AS (nå Mowi AS) og SalmoBreed AS. Det genetiske materialet fikk prosjektet uten kostnad fra Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg, Rossåa settefiskanlegg, NINA Forskningsstasjon Ims, Haukvik genbank og Lardal Jeger og Fiskelag.

Les resultatene i det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen 1-2019

Om utviklingen av gyro i Norge
  • Gyrodactylus salaris (gyro) er en ektoparasitt på laksefisk i ferskvann som ble påvist for første gang i Norge i 1975.
    Siden 1975 er gyro blitt påvist på laksunger i totalt 50 norske vassdrag.
  • Strategien til forvaltingen er å utrydde gyro fra norske elver, der dette er mulig, en strategi forankret i St. prp. nr. 1 2006-2007.
  • Ved utgangen av 2017 er 32 elver friskmeldte etter kjemisk behandling, 11 elver venter på å bli friskmeldte etter behandling og 7 elver er fremdeles infisert med gyro.

 Avl og genetikk  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Prosjekter
  • Filer og lenker