Hva vil bli den neste store matinnovasjonen?

Dette spørsmålet er utgangspunktet for forskningen som gjøres i de strategiske forskningsprogrammene hos Nofima. Programmene finansieres av forskningsavgiften på landbruksprodukter, og de som betaler avgiften er med og bestemmer hva det skal forskes på.

I slutten av januar var aktørene i matbransjen invitert til referansegruppemøte, for å drøfte hvilken kompetanse som blir nødvendig for å lykkes fremover.

­– Det er viktig at forsknings- og kompetansebehovene vi ser er de tråd med de dere ser, og at vår forskning bidrar til verdifulle innovasjoner, innledet divisjonsdirektør Camilla Røsjø i Nofima.

Plantebasert vekst

I dag er plantebaserte produkter den varegruppen som vokser raskest i dagligvaremarkedet. En studie fra Tyskland viser at andelen forbrukere som følger en lavkjøttdiett økte fra 26 prosent i 2014 til 44 prosent i 2017.

I morgen kan det være persontilpassede måltider eller lab-dyrket kjøtt som står for den sterkeste vekten. Forskning er og forblir en sentral del innovasjonsarbeidet, og aktørene tilstede på møtet mener Nofimas bidrag er svært viktig.

For å kunne utvikle attraktive og helseriktige produkter i alle kategorier er kunnskap om forbrukere, råvarer og innholdsstoffer en forutsetning. Ikke minst hva som skjer med både smak og innholdsstoffer under ulike former for lagring, prosessering, transport og emballering. Denne kunnskapen krever omfattende studier, og her er Nofima-forskerne i flere sammenhenger internasjonalt ledende.

Enkelte deltakere er opptatt av bærekraftig emballering, og fremhever viktigheten av Nofimas kompetanse. Andre påpeker at de vet hva folk kjøper, men de har ikke alle svarene på hvorfor folk velger som de gjør. Denne kunnskapen ønsker de at Nofima bidrar med.

Forskerne er langt fremme med å benytte og utvikle kreative projektive teknikker innenfor så vel forbrukerstudier som design thinking og scenarioutvikling. Slike teknikker gir sikrere svar på blant annet årsakene til at folk velger som de gjør – både i dag og i fremtiden.

En sunn tarmflora og trygg mat

Hver person har sin unike tarmflora, og denne holder seg relativt stabil gjennom store deler av livet. Like fullt har et variert og fiberrikt kosthold positive effekter på mangfoldigheten, og en mangfoldig tarmflora er bra for helsa.

Forskningen på kostfiber og hvordan de ulike råvarene i et sammensatt måltid påvirker hverandre gjør det enklere for produsentene å utvikle matretter som stimulerer en mangfoldig tarmflora. Forskerne har også utviklet en egen fordøyelsesmodell for eldre. Modellen vil være viktig i arbeidet med å utvikle tilpassede produkter til denne stadig voksende forbrukergruppen.

I nettopp tilpassede produkter kan næringsstoffer utvunnet fra for eksempel kyllingskrog egne seg godt. Nofima-forskere har, ved hjelp av bioteknologiske teknologier som enzymatisk hydrolyse, klart å skille ut flere lovende peptider (ørsmå proteiner) som sannsynligvis har gunstige effekter på helsen. De har for eksempel identifisert peptider som ser ut til å ha samme effekt som enkelte diabetesmedisiner. Denne forskningen er sentral for matprodusentene som har blitt langt mer bevisste på ikke å la noe gå til spille.

Forbrukerne i Norge tar gjerne for gitt at maten de spiser er trygg, og mataktørene legger ned store ressurser på å sikre mattryggheten. Nofima fremskaffer kunnskap om hva som er viktig for å unngå smitte av råvarer og produkter under prosessering, og uttesting av ny teknologi. At forskerne utforsker og tar i bruk nye teknikker som for eksempel DNA-sekvensering av bakterier er viktig for produsentene. Det kan i fremtiden gjøre enklere for dem å spore og iverksette tiltak som hindrer uønsket bakteriesmitte.

Matindustri 4.0

Gode digitale data blir en gullgruve, og forskernes kompetanse innen dataanalyse og –modellering er til stor nytte for matprodusentene på vei inn i den digitale tidsalderen. Kompetansen brukes for eksempel til å utvikle mer treffsikre produkter og komplette sporingssystemer, hele veien fra jord til bord

Den langsiktige forskningen på bruk og utvikling av smarte sensorer for industriell måling av kvalitet på mat og foredlingsprosesser blir enda viktigere når matindustrien nå tar steget inn i den fjerde industrielle revolusjon. Sensorer gjør blant annet høyere råvareutnyttelse mulig.

Dialog og samarbeid om kompetansebehov

Matproduksjonen står foran – og er allerede midt oppi – store endringer. Vi vil se store innovasjoner som følge av digitalisering, utvikling av mer bærekraftig kosthold og det faktum at dagens unge voksne stiller helt andre krav enn tidligere generasjoner.

De strategiske forskningsprogrammene i Nofima skal bidra til at norske matprodusenter lykkes med sine innovasjoner og dermed blir mer konkurransedyktig. Samarbeid og kompetanseutveksling mellom mataktørene og forskningen er en forutsetning for å lykkes. Referansemøtene med mataktørene er viktige verktøy i denne sammenhengen.

Kontaktperson