Vi bør bli mer bevisste på hva vi trenger å spise i ulike livsfaser.
Vi bør bli mer bevisste på hva vi trenger å spise i ulike livsfaser. Foto: Joe Urrutia © Nofima

Mat og kosthold for eldre

Eldre trenger mer protein og D-vitaminer enn andre voksne. Underernæring er et utbredt problem som kan være vanskelig å snu. Større bevissthet om persontilpassing og nye produkter kan være nøkkelen til bedre livskvalitet for mange.

Kontaktperson
Portrettbilde av Guro Helgesdotter Rognså

Selv om det er store individuelle forskjeller, er det noen fellestrekk som gjelder for mange som når en høy alder. Her skal vi gi en oversikt over de vanligste fellestrekkene som gjelder mat og spising blant eldre, noen utfordringer, og muligheter for å løse noen av dem.

Hvem er «de eldre»?

Gruppen «eldre» kan sies å inkludere to-tre generasjoner. Verdens helseorganisasjon WHO antar at man er eldre ved 65 år, og at man er gammel når man passerer 80. De kroppslige prosessene som kan gi utfordringer med mat og spising kan derimot starte allerede i 50-årsalderen, så det kan være verdt å være klar over dette før endringene inntreffer.
Mer om alder og aldring her.

Vanlige mat-utfordringer blant eldre:

  • Lavere energibehov
  • Dårligere matlyst
  • Underernæring
  • Muskeltap
  • Tygge- og svelgevansker

Behov for mer proteiner

Mange eldre har et økt behov for proteiner i kosten, fordi muskeltap (sarkopeni) er en naturlig del av aldringsprosessen. Normalbehovet for proteiner per kilo kroppsvekt per dag er for voksne 0,8-1 gram, men øker til 1-1,2 gram for eldre over 65 år. Fra 65 års alder bør proteiner utgjøre 15-20 prosent av energiinntaket.

Proteinbehovet øker ytterligere ved sykdom, og mange eldre har flere diagnoser. Et for lavt proteininntak over tid fører til svake muskler og svekket allmenntilstand, eller kan gi andre plager og sykdommer.

Å få dekket proteinbehovet kan være en utfordring siden det generelle energibehovet går ned hos eldre, og mange mister appetitten av denne eller andre grunner.

Det kan være nødvendig å bruke proteinberiket mat eller å endre spisemønster for å sikre at proteinbehovet dekkes. For å forebygge bør man få i seg mer proteiner allerede fra rundt 50-års alder. Det er også viktig med fysisk aktivitet, slik som styrketrening, for å opprettholde muskelmassen.

I Norge spiser vi ofte fisk eller kjøtt til middag, og dermed blir ofte middagen hovedmåltidet for å dekke proteinbehovet. Har man et høyere proteinbehov, er det derimot viktig at man også får i seg mer proteiner gjennom frokost, lunsj og mellommåltider.

Eksempler på proteinrik mat:

  • Rent kjøtt eller fisk (også som pålegg)
  • Melkeprodukter (slik som ost, skyr, kesam, cottage cheese, rømme eller gresk yoghurt. Det finnes også proteinberiket melk, Styrk)
  • Egg eller eggebaserte produkter
  • Andre kilder:
    • Grønnsaker inneholder generelt lite proteiner, men belgvekster slik som bønner, kikerter og produkter av soya er av de beste vegetabilske kildene til proteiner.
    • Nøtter inneholder også en relativt høy andel proteiner, men siden de også er rike på fett, bør inntaket begrenses hvis man er normal- eller overvektig.
    • Det finnes også protein i mel- og kornprodukter.

Tips for å få i deg nok proteiner:

  • Bruk mer pålegg på brødskiva, slik som rene kjøttpålegg, egg, fisk (slik som makrell) eller (mager) ost.
  • Det er også mulig å bake brød med egg eller cottage cheese, eller lage vafler (eller kaker) med ekstra egg eller meieriprodukter.
  • Det er også mulig å kjøpe proteinpulver som man kan blande inn i mat, hvis man har et høyt proteinbehov, men tilsetting av slike pulver kan påvirke både smak og konsistens.

Behov for mer D-vitamin

Eldre har også økt behov for vitamin D. Ellers har eldre likt behov for vitaminer, mineraler og fiber som voksne, men siden energibehovet er lavere, bør maten derfor være mer næringstett.

Viktige kilder til Vitamin D:

  • Sol
  • Tran, fet fisk og rogn/kaviar
  • Flere meieriprodukter er også tilsatt vitamin D, slik som noen typer hvitost og melk

Dårligere matlyst

Mange eldre har utfordringer med appetitt, som gjør at de spiser mindre enn før. Årsakene kan være flere, som at fordøyelsen går saktere eller at sultfølelsen er svekket på grunn av aldersbetingede fysiologiske endringer i kroppen, at man har blitt syk, eller at man har hatt store sosiale omveltninger i livet – for eksempel mistet livspartner eller har flyttet på institusjon. Mange får også svekket smaks- eller luktesans med alderen, noe som gjør at maten smaker mindre enn før. Dette kan også påvirke appetitt og måltidsglede.

Tips til bedre appetitt:

  • Prøv å spise sammen med noen du trives med. Hvis du bor alene, kan du oppsøke familie, dagsenter eller aktiviteter for eldre, for å spise sammen med andre. Dette kan øke appetitten, og det kan også fysisk aktivitet.
  • For de som har svekket smaks- eller luktesans, kan det være en løsning å krydre maten mer – men vær bevisst på saltinntaket.
  • Å lage mat med variasjon i konsistens, eller mat som ser lekker ut, kan også stimulere appetitten.
  • Er man småspist og/eller har lav vekt, er det viktig å spise jevnlig, i tillegg til å spise mellommåltider, for å dekke dagsbehovet.

Underernæring

I Norge har vi overflod av mat, og likevel er det opp mot 60 prosent av beboere og pasienter i institusjon som ikke får i seg nok næring. Det er også en utfordring for mange eldre som bor hjemme. Underernæring kan føre til forverrede sykdomstilstander, sinke helbredelsesprosesser, gjøre en mer utsatt for infeksjoner, gi økt falltendens og nedsatt bevegelighet, øke faren for depresjon, gi økt fare ved kirurgiske inngrep og gi uspesifikke symptomer som kan mistolkes.

Underernæring fører ikke bare til dårlige forhold for enkeltmennesker, men har også store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Effektene av underernæring kan føre til flere liggedøgn på institusjon og økte kostnader til behandling.

Behandlingen av underernæring er mat og næring, og forebyggingen går ut på å dekke de matbehovene den enkelte har. Å persontilpasse mat er derfor et viktig tiltak for å kunne møte «eldrebølgen» i årene framover. Det må fokuseres mer på ernæring hos eldre, både som en del av behandling, men ikke minst for å forebygge.

Berike maten for underernærte:

  • Ved underernæring er det behov for å berike maten både med proteiner og fett. Å berike med fett er det enkleste, for det har liten påvirkning på konsistensen og smaken på maten sammenlignet med proteinberiking. Å berike mat med fett kan gjøres ved å tilsette næringstette produkter slik som smør, fløte eller matolje til maten. Nøtter eller nøttesmør er en annen god kilde til fett.

Tygge- og svelgevansker

Mange eldre har problemer med å tygge og/eller svelge mat på grunn av svekket spyttproduksjon, dårlig tannhelse eller svekkede muskler i kjeve og svelg (dysfagi). Dysfagi gjør at man får behov for mat med konsistens tilpasset den enkelte med dysfagi – alt fra de som har behov for mat som er lett å tygge, til de som kun kan innta væsker.

De som har store tygge- og svelgevansker har problemer med å spise og få i seg mat. Hvis ikke maten er tilpasset, kan det bli vanskelig å spise, eller det tar lang tid, som igjen kan føre til underernæring.

Det er ikke kun eldre som har utfordringer med å tygge og svelge. Dysfagi kan også oppstå som følge av skade på sentralnervesystemet (ved slag, svulster eller Parkinson), eller ved andre skader i munn og svelg, eksempelvis etter kirurgiske inngrep eller strålebehandling.

Praktiske tips når det er vanskelig å tygge:

  • Blir det vanskelig å tygge mat, kan man koke poteter og grønnsaker lenger enn vanlig. Fisk har en løsere tekstur enn kjøtt, og er greit å spise for mange. Det er også mulig å mose grønnsaker eller fisk lett med gaffel. Kjøtt kan også gjøres enklere å tygge med lengre koking eller steking, gjerne ved lav temperatur. «Pulled»-kjøttprodukter er eksempler på kjøtt som har blitt varmebehandlet lenge og som har blitt møre.
  • Har man utfordringer med lav spyttproduksjon, som gjør maten tørr å tygge i munnen, kan sauser gjøre maten enklere å bearbeide i munnen. Syre, slik som i sitronsaft eller vinaigrette, kan stimulere til spyttproduksjon. Brødskiver kan være en utfordring, både for folk med tyggevansker og lav spyttproduksjon. Energirike vafler, arme riddere, næringsrik grøt eller middagsprodukter kan være gode alternativer.

Flere må bo hjemme

Aldersgruppen over 60 år er oftere innlagt på sykehus enn andre. Siden underernærte personer har høyere sjanse for sykdom kombinert med dårligere allmenntilstand, kan de ofte ikke klare seg hjemme over tid etter innleggelse eller behandling. De ender gjerne opp som «svingdørpasienter», som flyttes mellom institusjoner og behandlinger. Dette er ugunstig for pasienten, og kostbart for samfunnet. Vi har i dag rundt 40 000 sykehjemsplasser i Norge.

Siden sykehjemsplassene er kostbare, vil antall sykehjemsplasser trolig ikke øke vesentlig i årene fremover, og da må flere eldre klare seg hjemme på egenhånd. Da er det viktig at det finnes matprodukter som er tilpasset denne gruppen mennesker, enten det gjelder ekstra proteiner, vitamin D, næringstetthet eller konsistens.

Det er avgjørende at eldre er klar over at de har andre matbehov enn befolkningen ellers, slik at de kan etterspørre produkter. Matindustrien må se på denne gruppen som en egen forbrukergruppe med kjøpekraft. Vi matforskere jobber for å hjelpe matindustrien å legge til rette for at flere gode, næringsrike matprodukter med ulike konsistenser og tilpasninger, kommer på markedet.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter