I fremtiden må flere eldre bo lenger hjemme. Da blir det viktig å ha flere tilpassede matprodukter tilgjengelige i dagligvarehandelen.
I fremtiden må flere eldre bo lenger hjemme. Da blir det viktig å ha flere tilpassede matprodukter tilgjengelige i dagligvarehandelen. Foto: AdobeStock

Hva er persontilpasset mat?

Matvarer som er tilpasset forskjellige behov folk har gjennom livet, eller i spesielle situasjoner, er mangelvare i dagens matmarkeder. Å utvikle flere slike produkter er nødvendig med tanke på både helse, livskvalitet og samfunnsøkonomi.

Kontaktperson
Portrettbilde av Helge Bergslien
Helge Bergslien

Spesialrådgiver
Tlf.: +47 450 15 280
helge.bergslien@nofima.no

I løpet av de siste tiår har vi opplevd en sterk persontilpassing av produkter og tjenester.  Mens vi tidligere kjøpe den bilen som passet vårt behov best, tilbyr i dag bilforhandlere mulighet for å designe en ny bil etter våre ønsker og behov.  Vår datamaskin, laptop eller nettbrett skreddersyr vi vårt eget behov, noe vi kanskje i enda større grad gjør med mobiltelefonen.  Med økt kunnskap innen medisinske fagområder persontilpasses en rekke behandlingsopplegg og medisiner, noe som gir målrettet og bedre behandling.

Med ny teknologi har vi lettere tilgang på kunnskap, noe vi benytter blant annet til å øke vår livskvalitet ved å kunne ta rette valg i ulike livssituasjoner.  Helse og velvære er områder som opptar mange sterkt, og påvirker i stor grad våre valg. Nettsteder, blogger og presse har et sterkt fokus på fysisk aktivitet og kosthold.

I et forebyggende perspektiv er fokus på sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse svært sentralt.  Det finnes mye litteratur på enkelte næringsstoffers innvirkning på helse, likeledes er det mange publikasjoner på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. En rekke kostholdsprodukter, kokebøker og dietter tilbys markedet med løfter om bedre helse.  Dokumentasjonsnivået for slike produkter er variabelt samtidig som tilbudet er generelt og ikke tar hensyn til enkeltpersonen.

Det er et økende fokus på kosthold som er tilpasset persongrupper eller enkeltpersoner, og en snakker gjerne om persontilpasset mat og måltider. Forskningen satser mye på å komme frem til gode løsninger som kan virke forebyggende og som bidrar til bedre helse lenger.  Forskningsprogrammer som HelseVel og Horizon 2020, finansiert av henholdsvis Norges Forskningsråd og EU, støtter forskningen på persontilpasset mat, ernæring og måltider.

Definisjon

Nutrigenomics ble først beskrevet av Peregrin, og er siden beskrevet som persontilpasset kosthold «designet og tilpassset personer basert på deres genome og genetiske variasjoner».  Steward-Knox beskriver persontilpasset ernæring som en «diett basert på informasjon om personens eksisterende diett, livsstil, helsetilstand».  De sistnevnte tar til orde for at persontilpasset mat må baseres på mer enn genetiske variasjoner og må beskrives mer helhetlig.

Persontilpasset mat angår alle

Hva vi spiser og hvordan vi spiser kan være et resultat av flere forhold, slik som kultur, tradisjon, etnisitet, religion og ikke minst hva som er tilgjengelig der vi er. I tillegg påvirkes våre mat- og spisevaner av den kunnskap vi tilegner oss gjennom media. Trender i retning av vegetarkost og mat fri for allergener er kanskje nettopp et resultat av et fokus på sunn mat for å oppnå bedre helse.

Feil- og underernæring representerer et stort helseproblem i verden med en økende belastning på de enkelte lands helsebudsjett. Spesielt for eldre mennesker og mennesker med nedsatt allmenn helsetilstand som følge av sykdom og sykdomsbehandling kan det være utfordrende å tilføre kroppen nok næring. Forskningsmessig arbeides det derfor nettopp med mat og måltidsprodukter tilpasset en aldrende befolkning. Litteraturen viser til flere forhold som kan påvirke matinntaket og som i sin tid kan føre til feilernæring (overvekt eller underernæring).  Fysiologiske, sosiale og sykdomsrelaterte forhold kan påvirke spiseferdigheter, måltidsopplevelse og matlyst.

Fysiologiske forhold

Å kunne tilberede mat, eller å kunne spise, avhenger av en rekke fysiologiske forhold. Nedsatt muskulær aktivitet vil hemme muligheten til å lage mat. Svelgeproblemer kan oppstå dersom muskulatur knyttet til munnhule og svelg hemmes. Tilførsel av spytt og enzymer er en forutsetning for at mat fordøyes slik at næringsstoffer kan absorberes.

Alder og sykdom kan føre til endringer i slike optimale fysiologiske prosesser og gi seg utsalg i nedsatt spiseferdighet. Tilpassing av konsistens og matens sammensetning av næringsstoffer kan være eksempler på mat tilpasset målgruppen.

Sosiale forhold

En viktig del av måltidsopplevelsen er å kunne spise sammen med andre.  Det sosiale nettverket vil for mange forvitre i høy alder, og mange opplever at sykdom begrenser deres mulighet til sosial omgang.  Ensomhet, nedstemthet og stigmatisering påvirker matlyst, appetitt og matvaner.  For mange vil dette øke risikoen for feil- og underernæring.  En norsk undersøkelse av hjemmeboende eldre som mottok hjemmesykepleie, viser at 46 prosent var underernærte eller i ernæringsmessig risiko.

Persontilpasset mat og måltider sammen med tilpasset service vil kunne bidra til bedre måltidsopplevelser og matlyst.   I tillegg til et offentlig tilbud om hjemmehjelp er det stadig flere bedrifter som tilbyr hjelp i hjemmet som blant annet omfatter måltidshjelp.

Sykdomsrelaterte forhold

Sykdom og behandling av sykdom påvirker personer i ulik grad, og på ulik måte avhengig av den enkeltes sykdom, prognose og livsfase.  For mange vil en sykdomssituasjon påvirke spisemønsteret, noe som kan føre til endringer i ernæringsstatusen.

Tap av sentrale sanseegenskaper knyttet til smak og lukt og munntørrhet sees ofte hos personer etter en kreftsykdom.   Den store utfordringen for å kunne opprettholde god ernæringsstatus er at det ikke finnes tilgjengelige matprodukter som er tilpasset denne gruppen.  Hjerneslag og enkelte funksjonshemminger kan også føre til redusert spiseferdighet og matinntak.

Markedsmuligheter

Kunnskapen hos forbrukeren om sammenhengen mellom mat og helse er styrket, ikke minst gjennom informasjon fra offentlige myndigheter. De senere års fokus på fysisk aktivitet og helsegevinster har gitt grunnlag for private helsestudioer. Optimal trening og et tilpasset kosthold er for mange mennesker blitt viktige elementer for god livskvalitet.  Næringsmiddelindustrien motiveres av forbrukerens kunnskapsbehov og må styrke egen kompetanse innen mat, helse og kosthold for å kunne tilby forbrukerne det forbrukerne etterspør.

En økende andel av helsebudsjettene i EU-landene benyttes til forebygging og behandling av sykdommer relatert til feil ernæring, for Storbritannias del rundt 75 milliarder NOK årlig.  Over to tredeler av dette beløpet relateres til underernæring, mens rundt en tredel knyttes til overvekt.

Størst økonomiske konsekvenser er knyttet til en økende gruppe eldre mennesker.  Norge er blant de landene i Europa som bruker størst andel av BNP til langtidspleie for eldre (The Ageing Report 2015 fra EU).  Den samme rapporten viser at Norge vil være det landet med størst utgiftsøkning om en skal opprettholde dagens velferdsordninger.  I et forebyggende perspektiv vil en øket satsing på persontilpasset mat gi personlige og samfunnsmessige gevinster.  Personlig vil en gjennom et godt kosthold kunne forebygge sykdom, noe som vil øke livskvaliteten og evnen til å klare seg selv i høy alder.  Samfunnsmessig vil persontilpasset mat og måltid bidra til reduserte utgifter til langtidspleie ved institusjoner, samt redusert sykefravær i arbeidsfør alder.

Persontilpasset mat vil kunne innfri sentrale helsepolitiske mål satt av EU-kommisjonen, forebygge sykdom, føre til sunnere livsstil, øke fokus på kunnskap om sammenhengene mellom mat og helse, og bidra til et mer dynamisk helsesystem og teknologiutvikling.

VårMat – Nofimas satsing på persontilpasset mat

I Nofima bruker vi begrepet persontilpasset mat og måltider når vi snakker om kunnskap om mat og måltid som er tilpasset grupper, og ikke om tilpassing for individet.   En bærekraftig produksjon av persontilpasset mat må baseres på produkter tilpasset grupper av mennesker.  Kunnskap og tilgang på nye produkter vil gjøre det mulig for den enkelte å sette sammen et kosthold som er individuelt tilpasset.

Nofima har ledet flere prosjekter innen det som i dag kan defineres som persontilpasset mat.  I stor grad har dette vært knyttet til mat tilpasset eldre mennesker eller personer med dysfagi. Vi har satt sammen et forskerteam på tvers av Nofima sine kompetanseområder for å utvikle kunnskap som møter industriens kunnskapsbehov om persontilpassede produkter og måltidsløsninger.

Vår kompetanse innen forbrukerinnsikt trekkes inn for å forstå forbrukernes behov og handlemåter – kunnskap som er en forutsetning for å kunne drive målrettet produktutvikling. Spisskompetanse innen produktutvikling og prosessoptimalisering bidrar i utviklingsprosjekt til å sette sammen persontilpassede attraktive matprodukter og måltidsløsninger sammen med industrielle partnere.

 

Referanser:

Bailly N. et al. (2015) Relationships between nutritional status, depression and pleasure of eating in aging men and women. Archives of Gerontology and Geriatrics 61 pp 330–336

German J.B. et al (2004) Personalizing Foods for Health and Prefernce.  Food Technology Feature. Vol 58, No 12, pp26-31

Pavlidis C. et.al. (2015) Nutrigenomcis: A controversy. Applied & Translational Genomics 4 pp 50-53

Peregrin T. (2001) The new frontier of nutrition science: Nutrigenomics.  Am.Diet.Assoc. 101 (119 1306

Rusell C. A. (2007) The impact of malnutrition on healthcare costs and economic considerations for the use of oral nutritional supplements. Clinical Nutrition Supplements 2 pp 25-32

Sørbye LW. (2003) Hjemmetjenester til eldre – i Bærum og Ullern. Sammenliknende data fra AdHOC studiet. 2003.

Steward-Knox B.J. et al. (2016)   Making Personalised nutrition the easy choice: Creating policies to break down barriers and reap the benfits. Food policy 63 pp 134-144

Wismer W.V. (2018).  Rapis descriptive product profile techniques for food product development for cancer survivors.  Current opinion in food Science 21: pp 79-83

 

 Prosessteknologi  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter