Johanne Brendehaug i Tine var møteleder under fagdagen.

«Dårlig fordøyelse er roten til alt vondt»

Ordene stammer fra legekunstens far – Hippocrates, og er ifølge Karsten Kristiansen, professor ved Universitetet i København og Institute of Metagenomics i Shenzhen Kina, helt på linje med dagens oppfatning.

Kontaktperson
Portrettbilde av Ida Synnøve Bårvåg Grini
Ida Synnøve Bårvåg Grini

Seniorrådgiver
Tlf.: +47 900 98 475
ida.grini@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Cathrine Finne Kure
Cathrine Finne Kure

EU-koordinator/senior prosjektleder
Tlf.: +47 480 09 633
cathrine.finne.kure@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Ida Rud
Ida Rud

Forsker
Tlf.: +47 909 65 451
ida.rud@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Bente Kirkhus
Bente Kirkhus

Seniorforsker
Tlf.: +47 900 36 851
bente.kirkhus@nofima.no

– Vi vet faktisk ikke hva som er en sunn tarmflora, fordi den varierer mellom mennesker, men vi vet at tarmfloraen har stor betydning og at det er fordelaktig at den er mangfoldig, sa professoren i sin innledningen til temadagen om tarmens betydning for helsen.

Det er stor interesse for dette temaet, og drøyt 80 personer deltok på fagdagen hos Nofima i forrige uke.

Tarmbakterienes gener

Hver eneste tarmbakterie har sine egne gener og sammen i tarmen tilfører tarmfloraen unike egenskaper til menneskekroppen. Karsten Kristiansen og hans kolleger har kartlagt over 11 millioner unike bakteriegener med opphav fra mennesketarmen. Det finnes omtrent 200 bakteriegener som er assosiert med fedme, men disse genene er ikke arvelige i tradisjonell forstand. De blir trolig overført fra morens tarmflora til barnet ved vaginal fødsel.

– Nesten en av fire dansker har det man kaller LGC – Low Gene Count i tykktarmen. Det betyr at de har en fattig tarmflora. Disse er mer mottakelige for en rekke sykdommer, og har en større andel tarmbakterier som stimulerer inflammasjon. Denne gruppen dansker har høyere BMI enn gjennomsnittet, men også tynne personer med LGC er mer utsatt for metabolske sykdommer, forteller Karsten Kristiansen.

De tre første leveårene avgjør tarmens flora

Det finnes flere viktige hendelser som påvirker hvilke bakterier du har i tarmen. De fleste av disse inntreffer før du er tre år.

– Fødselen er den hendelsen som har størst betydning for etablering av tarmfloraen. Amming og innføring av fast føde har også stor effekt. Etter treårsalderen er tarmfloraen relativt stabil til vi blir gamle, sier førsteamanuensis Siv Kjølsrud Bøhn ved NMBU.

Nyere forskning fra Israel gir et godt eksempel på betydning av hver persons tarmflora. Studien viser at den samme maten kan gi ulike blodsukkernivåer hos ulike personer, og årsaken til dette er tilegnet hver persons unike tarmflora.

Professor Karsten Kristiansen redegjorde for utfordringer knyttet til en fattig tarmflora.

Alle trenger kostfiber

Til tross for at tarmfloraen holder seg relativt stabil gjennom store deler av livet, er det enighet om at et variert og fiberrikt kosthold har positiv effekt på å bevare tarmens mangfold.

– Grunnen er at kostfiber går ufordøyd ned til tykktarmen, og desto mere komplekse og ulike fibertyper i maten desto flere forskjellige bakterier trengs for å bryte ned disse karbohydratene. Det stimulerer til en mangfoldig tarmflora som er bra for helsen, sier forsker Ida Rud i Nofima.

Studier hun har gjennomført sammen med forskerkolleger viser for eksempel at kostfiber fra korn, slik som arabinoxylan og betaglukan, stimulere forskjellige tarmbakterier, likeså fiberrike matvarer som bygg og brokkoli. Prosessering av maten kan også ha innvirkning på hvordan kostfibre påvirker tarmfloraen viser en studie fra Nofima, der gris som modell for mennesket ble fôret med ekstrudert eller ubehandlet fullkorn.

En kunstig tarm gir ny kunnskap

I Nofima benytter forskerne kunstig simulering av fordøyelsessystemet. Modellen består av reagensrør der mat tilsettes simulert spytt, mage- og tarmsaft. Maten kan følges videre i en kunstig tykktarm der ufordøyd mat blandes med human avføring. På den måten kan man studere hvilke effekter maten har på tarmfloraen og på dannelsen av gunstige og ugunstige forbindelser.

Forskerne har også utviklet en separat fordøyelsesmodell for eldre. Hensikten er å etablere ny kunnskap, og bidra til å utvikle tilpassede produkter til denne forbrukergruppen.

På fagdag der tarmens betydning for helsen var tema, sørget Nofimas kokker for at lunsjen bestod av nettopp tarmfloravennlig mat.

– Vi endrer oss når vi blir eldre. Det påvirker både fordøyelsen og matlysten. Redusert spyttproduksjon og nedbrytning av næringsstoffer gjør det vanskeligere for kroppen å ta opp alle næringsstoffene den trenger. Det er det viktig å ta hensyn til ved utvikling av matvarer som er ment for eldre, påpeker seniorforsker Bente Kirkhus ved Nofima. – Hvilken betydning den reduserte fordøyelsen har på tarmfloraen er også meget relevant, tilføyer Ida Rud.

Kan dyreforsøk si oss noe?

I mange ernæringsforsøk brukes mus eller gris. Karsten Kristiansen og hans kolleger har sett at det er lite overlapp mellom bakteriegenene i tarmen til mennesker, griser og mus, selv om det er god overlapp når det gjelder funksjonelle egenskaper. Det betyr at dyrestudier ikke alltid vil være egnet for å studere hvilken mat som er best for vår tarmflora, men kan bidra til å forstå hvordan bakteriene i tarmen oppfører seg.

– I en stor studie med unge overvektige og tynne kinesere var det spesielt en bakterie, Bacteroides thetaiotaomicron, som nesten ikke fantes i tarmen til de overvektige. Videre museforsøk der denne bakterien ble tilført viste at den alene var nok til å forhindre diett-indusert fedme i musene, avslutter Karsten Kristiansen.

Fakta om fagdagen

Fagdagen er et samarbeid mellom Nasjonal Teknologiplattform (NTP) ved NHO Mat og Drikke, og Nofima. Dette er en møteplass for bedrifter, forskningsmiljøer, myndigheter og andre fagmiljøer som er opptatt av mat og helse.  Fagdagen arrangeres årlig og det aktuelle tema for dagens fastsettes utfra hva som opptar forbruker, media og hvor en ser at det er fremkommet nye forskningsresultater som kan gi ny kunnskap om tema. Derfor vil det være både nasjonal og internasjonale forskere som presentere sin forskning innen sitt fagfelt.

Les mer om:

Relatert innhold