Vi bryr oss ikke om hvor maten kommer fra, så lenge den har de egenskapene vi ønsker.
– Vi foreslår at forskningen skal rettes seg mot å samle inn data om hvordan emballasjens forskjellige funksjoner påvirker matsvinnet langs hele verdikjeden i forskjellige land og kulturer, for ulike type husholdninger og for ulike matvarer, sier Marit Kvalvåg Pettersen. Foto/cc: Jon Are Berg-Jacobsen/Nofima

Hvilken matemballasje sparer både maten og miljøet?

Plast på avveie i naturen, enten det er i havet eller på land, er et onde. Det er alle enige om, men plastemballasjen fyller også flere viktige funksjoner, som å sørge for at maten beholder kvaliteten. For å finne svaret på hvilke matemballasje som er mest bærekraftig er det nødvendig å se hele bildet.

Kontaktperson
Portrettbilde av Marit Kvalvåg Pettersen

Forskerne i internasjonale Packaging Saves Food Research Group (PSFRG) har kartlagt hvilken forskning man trenger for å sikre bruk av matemballasje som sparer både maten og miljøet. I gruppen deltar norske forskere fra Nofima og Østfoldforskning.

Matsvinnet skal halveres

Et av FNs bærekraftsmål er å halvere mengden mat som kastes. Omtrent 1/3 av all mat som produseres globalt går tapt før den kommer frem til forbrukerne. Grunnene kan være at den blir liggende igjen på åkeren, blir sortert bort under prosesseringen, blir ødelagt under transporten eller lagring.

– Det er mange grunner til at mat blir kastet, og i en verden der distansen øker både i tid og sted mellom der matproduksjonen finner sted og der konsumentene befinner seg, blir emballasjen stadig viktigere. Det trengs emballeringskonsepter som beskytter maten både under transport og lagring, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima, og deltaker i Packaging Saves Food Research Group.

Det er spesielt innen fem områder som forskerne mener det er nødvendig med mer kunnskap.

  1. Identifisere funksjoner ved matemballering som bidrar til å redusere matsvinnet
  2. Forstå den totale miljøbelastningen av maten, emballasjen og forholdet mellom disse.
  3. Forstå for hvordan emballasjen skal behandles i vurderingen av livsløpsanalyser.
  4. Forbedre emballasjedesignprosessen slik at designen også bidrar til å redusere matsvinnet.
  5. Kartlegge hvilke intensiver som vil få interessegruppene til å redusere matsvinnet.

Nyttige matemballasjefunksjoner

Nye teknologier som nanoteknologi og aktiv emballering kan bidra til å øke matens holdbarhet. Det finnes mange funksjoner som har et stort potensiale for å redusere matsvinnet, for eksempel at forpakningen er enkle å håndtere, åpne og lukke, og ikke minst at man får ut alt innholdet. Ulike størrelser til ulike behov er viktig å vurdere, samtidig må man ta i betraktning at større produktsortiment gjerne også gir mer svinn i butikkene, rett og slett fordi ikke alle matvarene blir kjøpt innen holdbarhetsdatoens utløp.

En studie blant svenske husholdninger fant at 20-25 prosent av matsvinnet skyldes at emballasjens funksjoner ikke tilfredsstilte forbrukernes behov, for eksempel at forpakningen var for stor eller vanskelig å tømme.

– Vi foreslår at forskningen skal rettes seg mot å samle inn data om hvordan emballasjens forskjellige funksjoner påvirker matsvinnet langs hele verdikjeden i forskjellige land og kulturer, for ulike type husholdninger og for ulike matvarer, sier Marit Kvalvåg Pettersen.

Den totale miljøbelastningen

På sitt beste kombinerer emballeringsdesignen både en reduksjon i matsvinnet og er miljøvennlig i seg selv. Det er verdt å merke seg at det er store forskjeller i klimaavtrykket for ulike typer mat. For matvarer som rødt kjøtt, er miljøbelastningen ved produksjon av mat såpass høy at belastningen knyttet til emballasjen utgjør en ørliten del (0,3 prosent).  Mens for blåbær- og bringebær utgjør emballasjen ca. 20 prosent av klimaavtrykket.

– Emballasjen må selvfølgelig håndteres etter bruk slik at det ikke havner i naturen, men blir benyttet på den måten som er best for miljøet, påpeker Marit Kvalvåg Pettersen.

Emballasjen i et livssyklusperspektiv

Livsløpsanalyser der man ser på alle miljøeffektene ved frembud av en matvare er krevende, men nødvendig for å kunne uttale seg presist om hva som er effektene av de ulike elementene. Eksempler på spørsmål man må stille seg ved livsløpsanalyser er:

– Hva er klimakostnadene ved produksjon og distribusjon av en matvare?
– Hvor mye av matvaren blir normalt kastet?
– Hvilke emballasje-egenskaper kan påvirke hvor mye som kastes?
– Hva er klimakostnadene for produksjon og gjenvinning av emballasjen?
– Hva er klimakostnadene hvis emballasjen ikke gjenvinnes?

– Etter å ha funnet svarene på spørsmål knyttet livsløpsanalysen må man vurdere hva som faktisk skjer med emballasjen etter at den har vært i bruk. Her er det store variasjoner mellom ulike land. Noen steder blir for eksempel plast gjenvunnet, andre steder blir den brent eller havner på deponi, og i verste fall plasten i havet, sier Marit Kvalvåg Pettersen.

Design som stimulerer til redusert matsvinn

Emballasjedesignere trenger kunnskap om hva som skjer med matvaren gjennom hele livssyklusen. Uten denne kunnskap er det vanskelig å integrere egenskaper ved emballasjen som sørger for tilstrekkelig holdbarhet, og at det er enkelt å få ut alt innholdet. Begge disse faktorene er viktige for at hele matvaren blir spist opp.

– Vi må stille spørsmål om hvilke designfaktorer som hindrer at alt innholdet blir spist og hvilken beskyttelse matvaren trenger. I tillegg må vi forstå forbrukernes behov, sier Marit Kvalvåg Pettersen.

Først kan man ta tak i hvilke designfaktorer som er til hinder for at alt innholdet blir spist opp. Den kan være at det er vanskelig å tømme forpakningen, at den har dårlig åpne/lukkemekanisme eller at den er porsjonsstørrelsen er feil. Deretter må man vurdere emballasjen utfra hvilke beskyttelsesbehov matvaren har utfra hvor ømtålig den er. Ikke minst må man må forstå forbrukerne og deres ønsker og behov.

Fremme intensiver for å redusere matsvinnet

Samfunnsansvar og bærekraft må høyere opp på agendaen når nye forretningsmodeller tas frem. Løsningene må gjøre det lønnsomt å bidra til å redusere matsvinnet. Slik er det nødvendigvis ikke med dagens forretningsmodeller.

I dag er produksjon i store kvanta økonomisk lønnsomt for både produsenter, transportører og forbrukere. For produsentene innebærer det at de selger mer, transportørene får mer å transportere og for forbrukerne er prisene på store kvanta forholdsvis betydelig lavere enn små volum.  For mange interessegrupper er det altså rimeligere å kaste mat enn å produsere mindre.

Mange forbrukere er dessuten ikke er klar over at emballasjen har viktige funksjoner som bidrar til å redusere matsvinnet. De opplever dermed emballasje som ensidig skadelig for miljøet, og ønsker at den bør reduseres mest mulig.

– Det er en viktig jobb å øke forbrukernes bevissthet rundt emballasjens funksjoner, slik at beviste forbrukere gjør bevisste matemballasjevalg, avslutter Marit Kvalvåg Pettersen.

 Trygg og holdbar mat  

Les mer om:

Relatert innhold