Totalt har Dyre Gård ca. 35.000 epletrær. Med 3 – 4000 kg pr. daa blir det mye epler. Omtrent halvparten av eplene er spiseepler og mesteparten av den andre halvparten går til eplemost. Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Eplemosten fra Dyre er viden kjent

Har du noen gang kjørt fra Moss mot Fuglevik, har du ganske sikkert nytt utsikten mot Oslofjorden i det du passerer Feste. Et av de vakre synene langs veistrekningen er Dyre gård. På den velholdte gården strekker epletrærne seg fra Dyreveien og nesten ned til Oslofjorden.

Kontaktperson
Portrettbilde av Stine Alm Hersleth
Stine Alm Hersleth

Seniorrådgiver
Tlf.: +47 975 41 669
stine.alm.hersleth@nofima.no

Fakta om lokalmatprogrammet

Små matbedrifter med inntil 10 ansatte kan få tilbud om hjelp for å lykkes med videreutvikling og verdiskaping. Norge er delt inn i fem Kompetansenav som utarbeider tilbud om kurs, seminarer, nettverk, studieturer, hospitering og besøkordning som er tilpasset bedriftenes behov.

Hvilket fylke du bor i avgjør hvilket Kompetansenettverk du tilhører og som det er mest naturlig å ta kontakt med. Tilbudene er imidlertid tilgjengelig for alle uavhengig av hvor du holder til. I tillegg til disse fem regionale Kompetansenavene, tilbyr også Matmerk kompetanse innen markedstjenester for samme målgruppe. Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for kompetansenettverkene.

Ekteparet Anne Lene og Hans Olav Bjerketvedt kjøpte gården Dyre i 2004. Hans Olav er oppvokst på en annen gård noen kilometer unna, og nå dyrker han epletrær på begge gårdene – i tillegg til nabogården der de også arronderer jorden.

Lokalmatsenteret samler produsentene

Det mangler ikke på ambisjonene, verken på egne eller andres vegne. Totalt 12.000 epletrær pryder jordene ned mot Oslofjorden, og i løpet av få år har eplemostene fra Dyre gård blitt anerkjente og hedret. Å bidra til at andre lokalmatprodusenter lykkes er også en drivkraft for ekteparet. De har derfor etablert Lokalmatsenteret på Høyden i Rygge. Her har de samlet produkter fra 20 lokalmatprodusenter under samme tak. Lokalmatsenteret selger og distribuerer til både dagligvare og hotell, restaurant og catering (Horeca).

– Tanken vår er at Lokalmatsenteret skal fungere som en kuvøse. Vi ønsker å hjelpe flere produsenter med distribusjon og å nå ut til kundene. Målet er å ha 50 produsenter her innen 2020 og å skape et kompetansesenter for lokalmatprodusenter, og her ser vi for oss et samarbeid med Kompetansenettverket for lokalmat og Nofima, sier Hans Olav Bjerketvedt.

Senteret skal også få et kjøkken der man kan lage mat, holde kokke- og vinkurs mm for å viser frem lokalmatprodusentene og deres produkter. Huset ved siden av, det tidligere samfunnshuset, er også en del av Lokalmatsenteret. Det vil igjen bli mulig å leie til egne arrangement, og man kan velge om man vil leie med eller uten mat fra Lokalmatsenteret.

Mottoet er å bruke hele eplet

Totalt har Dyre Gård ca. 35.000 epletrær. Med 3 – 4000 kg pr. daa blir det mye epler. Omtrent halvparten av eplene er spiseepler og mesteparten av den andre halvparten går til eplemost.

– Til mosten brukes 60-70 prosent av eplet.  Bunnfallet er en viktig ingrediens i isen til lokalmatprodusenten Bamserudlåven, mens eplerestene blir til fôr til melkekyrene i nærheten. Det gir bedre melk, sier Hans Olav.

De har akkurat installert en ny tappelinje som vil effektivisere mostproduksjon, og bygget et eget sylterom. For salget går bra. – Vi merker en tendens til at folk ikke er like opptatt av pris, og at flere bruker eplemosten som et alkoholfritt alternativ i festlige lag, sier Anne Lene Bjerketvedt.

– Både ved byggingen av sylterommet og ved utvikling av nye epleprodukter, og produkter med gulrøtter og rødbeter, har vi fått god hjelp av Berit Karoline Martinsen i Nofima, sier Hans Olav Bjerketvedt.

Alt som produserer på Dyre gård er økologisk. Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Alle eplene er økologiske

– Vi dyrker sortene Aroma, Discovery, Santana og Holsteiner Coks, denne siste godt kjent som det danske jule-eple. Alle er økologiske. Det er viktig at eplene er gode både å spise som de er, og at de egner seg til eplemost. Vi har vært bevisst på å finne ut i hvilke områder klima og dyrkingsforhold er mest like de i Rygge, og det er ikke i Hardanger, men i Kivik i Østerlen i Sverige, forteller Hans Olav Bjerketvedt.

Småfugler er hjertelig velkomne på gården, og fuglekassene står tett. Som økologisk produsent er fuglene viktige for å holde insektene borte. Fuglekasser med små hull, eksakt 28 millimeter, gjør at bare de fuglene de ønsker blant eplene får bopel her.

Det er arbeidskrevende å være epleprodusent. I sesongen, som strekker seg fra starten av mars til høsten når eplene er i hus og i flasker, med 18 ansatte på det meste. Når arbeiderne kommer i mars starter de med å klippe og stelle eplefeltene. Annenhver rad mellom epletrærne blir slått for å ta vare på nyttevekstene. Høyden på epletrærne stemmes av med avstanden mellom dem, slik at de sentrale delene av trærne ikke blir stående i skygge.

Bikubene er et sikkert vårtegn

Det er ikke bare viktig å sørge for at solstrålene når langt nok ned på stammene, også pollinering må til for at trærne skal være frukt. Hvert tiende tre er et «hanntre», et såkalt pollineringstre.

For å hjelpe til med pollinering er samarbeidet med en birøkter viktig. Han setter ut kubene når blomstringen så vidt har startet på våren.

Når våren kommer, kommer bikubene til gården, for pollinering må til for at trærne skal være frukt. Hvert tiende tre er et «hanntre», et såkalt pollineringstre. Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

– Når våren er så kald som den var i år er effekten av bikubene veldig stor. Mange av de som ikke hadde bikuber i år har faktisk fått veldig lite frukt, så her ser vi en tydelig forskjell, avslutter Hans Olav Bjerketvedt.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Les mer om:

Relatert innhold