– Tre slike sjokoladekakemumsbiter om dagen, og du får i deg nok betaglukan til å redusere kolesterolet ditt, avslutter Nofimabaker André Løvaas.

Kunnskap i alle ledd fra råvare frem til forbruker

– Det er veldig interessant å se hvordan dere kobler forskningsresultater til praktisk nytte for matnæringen, og at dere har kunnskap om alle leddene fra råvare og frem til forbruker, sier statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal i Landbruks- og matdepartementet.

Kontaktperson
Portrettbilde av Kristin Hollung
Kristin Hollung

Forskningssjef
Tlf.: +47 959 70 682
kristin.hollung@nofima.no

Hun besøkte i dag Nofima, og var innom flere av våre produksjonshaller og laboratorier. I pakkehallen fikk hun høre om hvordan forskerne utvikler emballeringsløsninger som bidrar til å redusere matsvinnet. En viktig del av jobben er å se på hvordan nye materialer påvirker maten og dens holdbarhet.

– Det er nødvendig å ha både emballasjens og matens miljøbelastning i tankene er når bærekraftige emballeringsløsninger utvikles, og å ta i betraktning hvilken rolle emballeringen kan spille for å redusere matsvinnet, forteller seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen, og Bjåfjelldal nikker.

Under omvisningen i vegetabilhallen fikk statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal høre om hvordan hallen brukes til kurs for blant annet lokalmatprodukter, ved produktutviklingshjelp og i forskningsprosjekt.

Lokalmatprodusentenes kunnskapsmekka

Under rundturen på huset var statssekretæren innom produksjonshallene for kjøtt og vegetabiler, samt møllerommet og bakeriet. Blant mye annet fikk gjestene høre om hvordan Nofimas fagfolk jobber for å overføre kompetanse fra forskningen til matprodusentene. Mange er lokalmatprodusenter som deltar på kurs eller får hjelp med produktutvikling.

Hallene er også hyppig brukt i forskningsprosjekt. Det er her resultater fra laboratorieforsøk testes i praksis. I kjøtthallen er det for eksempel utviklet velsmakende spekepølser med lavere saltinnhold, og kjøttboller med en anselig mengde grønnsaker.

Disse grønnsakskjøttbollene er blant produktene som ble utviklet i prosjektet Grønt i kjøtt. De finnes i dag i restauranter og butikker, og forsker Grethe Iren Borge fortalte hvordan de har jobbet med å bruke blant annet blomkålbiter som ikke passer inn i frossenpakkene.

– Det er veldig interessant å se hvordan industrien har begynt å tenke mer på hvordan de kan ta vare på restene. Tidligere gikk dette gjerne til dyrefôr, sier Borge.

– Det lukter som kjøttkraft, sier statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal om restråstoffet hun fikk lukte på.

Nytten av restråstoff

Restene som blir igjen når hovedproduktet er klart, er et område der en rekke Nofimaforskere er involvert. Forsker Diana Lindberg viser frem en vakuumpose med rester fra kyllingproduksjon, og forteller at i denne finnes det en rekke nyttige komponenter, for eksempel kollagen.

– Ved hjelp av en reaktor kan vi skille de ulike stoffene fra hverandre, slik at vi får ut bestemte typer proteiner og mineraler. Målet er å bruke dem der de vil gjøre størst nytte. Separasjonen som skjer i reaktoren er for øvrig det samme som skjer i din egen mage, forklarer Diana Lindberg.

Nye produktkategorier fra planteriket

Å bruke planteprotein basert på norske råvarer til kjøtterstatningsprodukter, er et av målene for forskningsprosjektet FoodProFuture. Utvikling av prototyper skjer ved en ekstruderingsmaskin.

– Det minner om frokostblanding, sier Blåfjelldal etter å ha smakt på en erteprototype.

Fagfolkene som jobber i mølla og bakeriet har dessuten et helt spesielt forhold til fiber, og få vet mer om kostfiberet betaglukan. Betaglukan-molekylets evne til å redusere kolesterolet, har gjort bygg og havre til mer attraktive kornsorter. For å lykkes med å bevare helseeffektene er det viktig at kornet males og behandles på riktig måte. Dette arbeidet fikk Blåfjelldal et innblikk i, sammen med smaksprøver på fiberrike sjokoladekakemunnbiter.

– Tre sånne om dagen, og du får i deg nok betaglukan til å redusere kolesterolet ditt, avslutter baker André Løvaas.

Relatert innhold