Elleve stipendiater fra ulike land skal rekrutteres, og disse får sjansen til å forske ved miljøer med internasjonalt anerkjent kompetanse innenfor fagområder sensorisk oppfattelse, matglede, matvalg og matadferd.

Det søte dilemmaet

Færre søte fristelser som barn, reduserer lysten på det ekstra søte senere.

Kontaktperson
Portrettbilde av Valérie Lengard Almli
Valérie Lengard Almli

Seniorforsker
Tlf.: +47 911 66 405
valerie.lengard@nofima.no

Fakta om forskningen

Barn&Smak prosjektet “Children and food preferences in the light of the Norwegian Taste” er ledet av Nofima og finansiert av Norges forskningsråd.

Brosjyren Barn og smak – En guide i barns smaksopplevelser og kosthold, finnes som vedlegg nedenfor. Her presenteres flere resultater fra forskningsprosjektet.

Vi er skapt til å tiltrekkes av rask energi. Evolusjonen har sørget for at vi mennesker liker søtsmak fra fødselen av, noe som sikrer at vi liker morsmelk og senere får i oss næringsrike råvarer som korn, frukt og bær. I millioner av år var dette en viktig overlevelsesegenskap, men matlandskapet vårt har drastisk endret seg. Utviklingen av matindustrien det siste århundret og den sterke konkurransen i dagligvaremarkedet har resultert i at vi lever i et miljø med stor bredde av lett tilgjengelige og fristende matvarer – fra godteri til sjokoladepålegg, kjeks, kaker og andre desserter. Denne utviklingen skjedde på et blunk i menneskehetens evolusjon og vår DNA er ikke tilpasset disse omstendighetene. Vi tiltrekkes av søtsmak som vi alltid har gjort. Det kan være negativt for helsen, og ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Fulgte barn fra fire til seks års alder

Smakspreferanser er et komplekst resultat av mange faktorer der både genetikk, kostholdsvaner og psykologi spiller inn. I forskningsprosjektet Barn&Smak studerte vi smaksutviklingen hos 151 norske førskolebarn fra de var fire til de ble seks år. Vi undersøkte hvor søt sjokolade og saft de foretrakk, og barnas smaksfølsomhet.

Resultatene viser at barna ble mindre følsomme for søtsmak i løpet av de to årene vi fulgte dem. Det vil si at da barna var seks år trengte de høyere sukkerinnhold for å kjenne søthet enn de gjorde som 4-åringer. I takt med dette forsterket barna sin preferanse for søtere saft og sjokolade.

Vi identifiserte flere individuelle faktorer som kunne påvirke barnas forkjærlighet for sukker. Foreldrenes holdninger og bevissthet rundt sukkerinntak i barnets kosthold er en av dem. Våre data viser at et hyppigere konsum av sukkervarer fører til økt preferanse for høyere sukkerinnhold, mens barn som ikke får servert like mye sukkervarer foretrekker lavere sukkernivåer. Vi ser også at barn som har eldre søsken får som regel mer sukkerholdige varer i kostholdet, og at bruk av sukkerholdige matvarer som belønning resulterer i en forhøyet preferanse for sukkervarer. Så når foreldrene gir barna søtsaker som belønning for å for eksempel spise opp grønnsakene sine, fører dette til at barnet blir enda gladere i søtsaker.

Kosthold og smaksutvikling

Det ødelegger ikke kostholdet at barn spiser litt godteri på lørdager. Men vår forskning viser at regelmessig eksponering til søt mat henger sammen med en sterkere tiltrekning til søt smak. Med andre ord: Når man gir søtsaker til barnet, får ikke barnet bare et litt dårligere kosthold denne ene dagen, men barnet lærer seg også å like den sterke søtsmaken stadig bedre. Dette vil sakte føre barnet til å gradvis inkludere mer sukker i kostholdet både i barndommen og senere i livet. Hva du velger å servere barnet ditt har altså større konsekvenser enn en midlertidig økning i blodsukkeret.

Så hva kan vi gjøre?

Skal vi sørge for at neste generasjon inntar mindre sukker i dietten, må både industrien, myndighetene og foreldrene ta sin del av ansvaret. Intensjonsavtalen på sukkerreduksjon i norsk matproduksjon er et godt tiltak, og det samme er reduksjonen av godterivegger i dagligvarebransjen. Myndighetene må også legge til rette for at forbrukernes matvalg dyttes i riktig retning. Det trengs opplysning og bevisstgjøring av konsekvensene av søtsaker, slik at foreldrene blir klar over disse. Foreldre må bevisstgjøres om at søtsaker ikke bare handler om kostholdet der og da, men også om utformingen av barnets smakspreferanser videre i livet.

Vår visjon

Når dagens barn får høre at det tidligere var vanlig å røyke inne i hus, eller at man ikke trengte sikkerhetsbelte i bil, gaper de i sjokk. Tobakk er skadelig for kroppen! Sikkerhetsbelte kan redde liv! Vår visjon er at våre barnebarn vil gape like stort når deres foreldre en gang forteller dem at de vokste opp med store mengder søtsaker og priskrig på godteri hver påske. For rent sukker er ikke gunstig for kroppen!

Aftenposten Viten

Denne kronikken stod først på trykk i Aftenposten Viten, i en noe forkortet versjon.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Filer og lenker