Like før nyttår fikk Nofima inn nye prosjekter for 120 millioner kroner. Forskningsinstituttet får dermed en meget god start på jubileumsåret 2018. Illustrasjonfoto: Marius Fiskum/Nofima

Nye prosjekter for 120 millioner kroner

Like før nyttår fikk Nofima inn nye prosjekter for 120 millioner kroner. Forskningsinstituttet får dermed en meget god start på jubileumsåret 2018.

Kontaktperson
Portrettbilde av Morgan Lillegård
Morgan Lillegård

Kommunikasjonsdirektør
Tlf.: +47 416 10 130
morgan.lillegard@nofima.no

Nofima runder 10 år og fikk en meget god inngang på jubileumsåret. 15 nye forskningsprosjekt på til sammen 120 millioner kroner strømmet inn de siste dagene før jul.  Flesteparten av de nye prosjektene er for norsk næringsliv, men gleden var ekstra stor for enda et nytt EU-prosjekt.

– Vi har fått ytterligere bekreftet at vi er både et nasjonalt og et internasjonalt anerkjent forskningsinstitutt. Når vi nå skal lede et EU-prosjekt til over 40 millioner kroner, forteller det at vi har gjort mye riktig de siste årene. Forskerne er ettertraktede både av matnæringene og oppdragsgivere i offentlig sektor, sier administrerende direktør Øyvind Fylling-Jensen.

Restråstoff

Utnyttelse av restråstoffene både fra fiskeri, havbruk og landbruk blir stadig viktigere. I det nye EU-prosjektet skal forskere i Europa oppkonsentrere og bevare næringsstoffer og bioaktive komponenter i restråstoff. Produktene skal så testes for å dokumentere eventuell effekt på yteevnen hos folk, samt mental og fysisk helse hos ulike pasientgrupper.

– Våre forskere har gjort en rekke fremskritt for bedre utnyttelse av restråstoff. Dette EU-prosjektet viser at vi er ledende på flere områder, og lykkes forskerne vil det gi helsegevinster ved riktig utnyttelse av det som før ble betegnet som avfall, sier Fylling-Jensen.

Notably

I tillegg til EU-prosjektet vant Nofima opp i konkurransen om andre forskningsprosjekt basert på restråstoff.

Et av de største prosjektene innenfor forskning på restråstoff heter Notably. Målet med prosjektet er å utvikle en ny teknologisk løsning der prosesseringen av restråstoff fra torsk og kylling skjer i flere ulike trinn.

Ved å bruke ulike enzymer i de forskjellige trinnene, kan restråstoffet utnyttes bedre fordi raffineringen blir mer presis. Dermed blir komponentene som kan utvinnes fra restråstoffet mer verdifulle enn de er i dag, og de skal blant annet kunne brukes i sunne matvarer.

Økonomisk er det selvsagt viktig å få inn nye store prosjekter. Likevel gleder Nofima-direktøren seg like mye over den anerkjennelsen instituttets forskere og ansatte har bygget opp siden etableringen i 2008.

– Forskerne må levere næringsnyttig forskning dersom vi skal få nye oppdrag. Sammen med de andre ansatte skal vi bygge nettverk og allianser med andre forskere i andre institutt med komplementær kunnskap, og her har vi lykkes. Våre nettverk kommer matprodusentene til gode, sier Fylling-Jensen.

Ti år

Helt siden fusjonen av fire institutt i 2008 har Nofima jobbet tett på spesielt norske matnæringer, og de senere år i økende grad mot internasjonale matindustri. De første årene var tøffe økonomiske, men siden 2013 har Nofima hatt en solid økonomisk drift. Omsetningen er på nesten 600 millioner kroner og instituttet har 365 ansatte på fem kontorsteder i Norge.

– Vi har satt av et betydelig beløp som årlig brukes til hospitering i næringslivet. Det er viktig at vi er tett på fiskeriene, havbruksnæringen og landbasert matproduksjon. Vi må kjenne til næringens behov og tanker for innovasjon og utvikling. Derfor har vi en egen innovasjonsstrategi, som skal sikre oss at vi alltid er i front og alltid er oppdatert på det siste innenfor vårt fagområde. Vi skal alltid vite mest om mat, sier Fylling-Jensen.

Nofima ble i fjor rangert som Norges 11. mest innovative bedrift av magasinet Innomag. En del av denne anerkjennelsen kommer fra forskningen på restråstoff.  Flere av de store prosjektene går på utnyttelse av råstoff som før ble benevnt som avfall.

Overskuddet i Nofima betales ikke ut til aksjonærene, men pløyes tilbake i bedriften og brukes til videreutvikling av instituttet. Det er blant annet investert i ny infrastruktur og satset på strategiske forskningsprosjekter.

Relatert innhold