«Søpla» som blir igjen på åkeren når kålen er høstet, kan nå bli til nye, sunne produkter. FOTO: GIOVANNI AGATI

Den sunne «søpla»

Når kål og tomat er høstet, gjenstår det fortsatt mye godt restråstoff. «Søpla» kan bli til nye, sunne produkter.

Kontaktperson
Portrettbilde av Trond Karsten Løvdal

EU-prosjektet «Sunniva» handler om ulike metoder for å bearbeide råvarer, biprodukter og avfall av tomat og hvit kål, blomkål og brokkoli: Innovasjon for å redusere matsvinn.

Bedre utnyttelse av verdifullt råstoff

Målet med det treårige forskningsprosjektet, som har vært koordinert av Nofimas forsker Trond Løvdal, har vært bedre utnyttelse av verdifullt råstoff, redusert energi- og vannforbruk, høyere lønnsomhet for produsenter og sunnere mat. Råstoff som i dag representerer svinn i grønnsakindustrien, kan i framtida bli til sunne, bærekraftige produkter på det norske og europeiske matmarked.

Postdoktor Lorenza Tuccio ved Istituto di Fisica Applicata «Nello Carrara» i Firenze på feltforsøk med tomat i drivhus på Jæren. FOTO: GIOVANNI AGATI

– Forskere og industri fra sju land har fulgt råvaren fra høsting til ferdig bearbeidet produkt, og hele veien funnet løsninger for å redusere svinn og lage gode og sunne produkter. Mange forskningsmiljø fordelt over hele Europa har jobbet med prosjektet, og en rekke ulike metoder er tatt i bruk for å forbedre utnyttelsen – både for miljø, økonomi og ernæring, sier Trond Løvdal.

En rekke ulike metoder er tatt i bruk

I prosjektet er det utarbeidet strategier for å redusere avfall og begrense miljøpåvirkning, og samtidig forbedre næringsegenskapene til prosesserte grønnsaker. En rekke ulike metoder er tatt i bruk for å optimalisere utnyttelsen av alt råmaterialet ut fra et bærekraftig perspektiv – både for miljø, økonomi og ernæring. Etter tre år kan funn og resultater grovt oppsummeres slik:

  • Det har blitt utviklet optiske sensorer som kan måle innholdet av helsefremmende stoffer i tomat og kål både før og etter høsting.
  • Avfall fra kål og tomat kan utnyttes bedre og gi bedre helse for forbrukere. Et eksempel er de ytterste bladene på kålhodet, som vanligvis ligger igjen på åkeren etter høsting. Disse inneholder opptil fem ganger så mye C-vitamin som den delen av kålen som faktisk blir spist.

Knasende sprø brokkoli og blomkål

  • Ved å bruke mikrobølgeteknologi reduserer man både strøm- og vannforbruk i prosessering. Med mikrobølger får man også knasende sprø brokkoli og blomkål med mer tiltrekkende farge enn det man klarer med dagens prosessering.
  • Det er utviklet ny teknologi for å produsere juicer, smoothier og puréer der man unngår oksidering.
  • Noe av det mest utfordrende er å ta vare på restråstoffet fra grønnsaksprosesseringen slik at man unngår at det blir ødelagt før det blir tatt i bruk. I prosjektet har forskerne derfor studert ulike lagringsbetingelser og tørking for å bevare resursene best mulig.
  • Selv om forskerne stadig utvikler strategier for å redusere svinn og utnytte restråstoff, vil det alltid være noe igjen som ikke benyttes som mat. Denne biomassen kan brukes i produksjon av organisk gjødsel og dermed føres tilbake i næringskjeden. Ved å tilbakeføre denne ressursen til jorda, håper man å kunne redusere bruken av kunstgjødsel og for eksempel sopp- og innsektsmidler.

Inkluderer hele kretsløpet

Gjennom «Sunniva»-prosjektet har det dannet seg et europeisk nettverk av forskere og industriaktører med en felles interesse i å redusere svinn, prosessere grønnsaker mer energieffektivt, og bidra til økt bærekraft i grønnsaks-sektoren. – Det snakkes mye om verdikjeden fra høsting til ferdig produkt, men i et bærekraftig perspektiv er det kanskje viktigere å betrakte verdisløyfen. Det vil si en tankegang som inkluderer hele kretsløpet, der verdien i de ulike delene av restråstoffet utnyttes til fulle, enten ved å tilbakeføres til matproduksjon direkte som et foredlet produkt eller en ingrediens, eller indirekte for eksempel i form av gjødsel, kompost eller dyrefôr, – avhengig av hva som gir mest verdiøkning for hver del, oppsummerer Trond Løvdal.

Forskere og industri fra sju land har samarbeidet i EU-prosjektet der målet har vært innovasjon for å redusere matsvinn. FOTO: ANNE-MAY JOHANSEN ©NOFIMA

 

Forskningsmiljø involvert i «Sunniva»:
  • Nofima (Norge)
  • NIBIO (Norge)
  • Gdansk tekniske universitet (Polen)
  • Universitetet i Ankara (Tyrkia)
  • ILVO – Research Institute for Agriculture, Fisheries and Food research (Belgia – næringsrettet, i likhet med Nofima)
  • Consiglio Nazionale delle Richerche – Istituto di Fisica applicata «Nello Carrara» – (Italia)
  • INRA (Frankrike)
  • Mondragon GOI Eskola Politeknikoa (Spania)
  • KU Leuven (Belgia)
  • InHort Research Institute of Horticulture (Polen)
  • Alata Horticultural Research Institute (Tyrkia)
Industripartnere:
  • Greenyard Prepared (tidligere Noliko) – matprodusent (Belgia)
  • Enbio Technology – utstyrsleverandør (Polen)
  • Fjordland AS – matprodusent (Norge)
  • Meat Company Nowak – matprodusent (Polen)
  • Fjordkjøkken AS – matprodusent (Norge)
  • DCM – De Ceuster Meststoffen – produsent av organisk gjødsel og jordforbedringsprodukter (Belgia)

 Prosessteknologi  

Les mer om:

Relatert innhold