Enklere å egne, mer bærekraftig, og billigere enn dagens agn. Nofimas forsøk under snøkrabbefiske i Barentshavet dokumenterer at den nye "seisokken" fisker like godt som vanlig agn.
Enklere å egne, mer bærekraftig, og billigere enn dagens agn. Nofimas forsøk under snøkrabbefiske i Barentshavet dokumenterer at den nye "seisokken" fisker like godt som vanlig agn. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.

Nøkkel til lønnsomt eventyr i Barentshavet

Et møte mellom en entreprenør fra Ålesund og en forsker fra Tromsø kan skape økt lønnsomhet for en ny sjømatnæring i Barentshavet.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sten Ivar Siikavuopio
Sten Ivar Siikavuopio

Seniorforsker
Tlf.: +47 976 98 241
sten.siikavuopio@nofima.no

En strømpe med oppkappede fiskerygger kan gjøre fangst etter snøkrabbe til et av Norges fremste eksportprodukter. Arild Giske er mannen bak oppfinnelsen. Han er medeier i Scan-Mar i Ålesund, er fisketilvirker og lever av å produsere og eksportere klippfisk. I denne virksomheten opplevde han et økende problem.

Startet med et problem

– Når vi produserer klippfisk av torsk, får vi avsetning på fiskeryggene uten problem. Disse eksporteres til Asia, særlig til Kina og Vietnam. Seiryggene, derimot, er det ingen som vil ha, og i verste fall kunne dette utviklet seg til å bli et stort avfallsproblem, forteller han.

Ideen om å snu problemet til å bli en mulighet for en lønnsom biproduksjon, har han ruget på i mange år, men den skjøt fart da han sammen med sine kolleger klarte å utvikle eget utstyr som kunne realisere ideen: Seiryggene ble kappet opp og stappet inn i en strømpe – og «pølsa» ble deretter lansert som agn i fangst av snøkrabbe.

– Jeg er ikke helt ukjent med fiske av krabbe, for jeg deltok selv i et slikt fiske i Alaska for mer enn 30 år siden. Jeg husker håndteringen av agnet som tidkrevende og vanskelig, og har i alle år senere tenkt at det må finnes en bedre måte å lade teinene på, forteller han.

Her er posen med oppkuttede sei-rygger som blir igjen etter klippfiskproduksjon. Ferdige agnstrømper som dette sparer tid ved egning.

Her er posen med oppkuttede sei-rygger som blir igjen etter klippfiskproduksjon. Ferdige agnstrømper som dette sparer tid ved egning. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.

Møte ble lykketreff

Ideen om krabbefôret ble presentert for seniorforsker Sten Ivar Siikavuopio ved Nofima i Tromsø. Dette møtet ble et lykketreff – både fordi Siikavuopio har drevet forskning på ulike typer agn, og fordi han har forsket på kongekrabbe helt siden 1994. Han hadde allerede konkludert med at sei er det desidert beste agnet for å fange krabbe.

– Da jeg så prototypen, tok jeg umiddelbar tenning, og noe av det som gjorde meg begeistret var at strømpen er laget av bomull og ikke nylon. Dermed unngår vi at fisket etter snøkrabbe bidrar til plastproblemet i havet, sier han.

Etter ett år med forskning og systematisk testing skal den første prøvefangsten i full skala foretas før jul. Testene til Nofima har allerede konkludert med at krabbeagn av seirygger både er bedre, billigere og enklere enn de alternativene som brukes i dag.

Bedre, billigere og enklere

Bedre: En strømpe med opphakkede seirygger har holdbarhet til å kunne ligge i teinene så lenge som ei hel uke. Agn av sild, som er ett av alternativene, tåler ikke det trykket som skapes på 200 meters havdyp. Det gjør at teinene må snus oftere, noe som selvsagt fordyrer driften for fiskerne.

Billigere: Akkar er i dag det vanligste alternativet som krabbeagn. Denne er fanget i Sørishavet, den importeres fra Argentina, og koster så mye som 23 kroner kiloet i innkjøp. Foreløpige estimater viser at agn av seirygger vil koste mindre enn det halve.

Enklere: I dag blir agnet kjøpt inn i frosne blokker, som kappes opp og fordeles i teinene mens fartøyene er ute på feltet. Med opp til 9.000 teiner på hvert fartøy, og med temperaturer på ned mot 20 minusgrader, sier det seg selv at denne arbeidsformen krever et betydelig mannskap. Agnet av seirygger er derimot allerede ferdig pakket i størrelser på halvannet kilo – tilpasset størrelsen på teinene – noe som gjør håndteringen ute på feltet langt mer rasjonelt.

– Det vi nå trenger å få svar på, er hva som er den beste konserveringsformen av agnet. Til nå har frysing vært enerådende, men dersom salting fungerer like godt, vil dette gjøre både produksjonen og salgsprisen langt billigere, forklarer Giske.

Forventer enorm vekst

Potensialet er enormt for den nye oppfinnelsen, for i dag tar hver båt med seg 40 tonn agn på hver eneste tur opp til Barentshavet på jakt etter snøkrabbe. Fangstkvoten i den norske sonen er i dag på 4.000 tonn krabbe, mens det i den russiske sonen kan fanges 10.000 tonn. Men disse tallene er ventet å eksplodere i løpet av få år.

– Snøkrabben ble oppdaget så sent som i 1996, og er den raskest voksende arten i Barentshavet. I motsetning til den mer kjente kongekrabben kommer den også til å forbli i Barentshavet. Mens kongekrabben søker seg mot kysten, trives snøkrabben på større havdyp, og den er veldig kuldekjær, forteller Siikavuopio.

– Hvor stort omfang kan fangsten få?

– På sikt kan den bestanden bli så sterk at det er mulig å fange mellom 50 og 100.000 tonn i året, og vi venter at andelen i norsk sone etter hvert vil styrkes sammenliknet med den russiske. Uansett vil vi kunne si at fangst av snøkrabbe vil bli det nest viktigste fisket i Barentshavet etter torsken. Hvor lønnsom aktiviteten vil bli, vil i høyeste grad avhenge av effektivitet og innkjøpspris på agnet, som i dag er blant de største kostnadsfaktorene til fiskerne, sier Siikavuopio.

 Produksjonsbiologi  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Filer og lenker

Lenker: