For å få til mer fersk fisk utenom hovedsesongen, er to ulike ordninger igangsatt; ferskfiskordningen og levendefangstbonus. Begge ordningene lokker med ekstra kvoter for å endre fiskernes adferd. Foto: Ole Åsheim/Nofima

Fiskebonuser fungerer

Det leveres  mer fersk torsk utenom hovedsesongen, takket være ferskfiskordningen og levendefangstbonusen for fiskere, viser en evalueringsrapport fra Nofima.

Kontaktperson
Portrettbilde av Øystein Hermansen
Kontaktperson
Portrettbilde av John Roald Isaksen
John Roald Isaksen

Forsker
Tlf.: +47 992 59 717
john.isaksen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Bent Magne Dreyer
Bent Magne Dreyer

Forskningssjef
Tlf.: +47 992 76 715
bent.dreyer@nofima.no

Myndighetene vil ha mer fersk torsk utenfor den intensive vintersesongen. Det vil gi en mer forutsigbar situasjon for fiskeindustrien, og jevnere tilgang på fersk fisk til markedet. For å få til dette, er to ulike ordninger igangsatt for å motivere fiskere til å endre torskefisket; ferskfiskordningen og levendefangstbonus. Begge ordningene lokker med ekstra kvoter for å endre fiskernes adferd.

Nå har Nofima-forskere på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet undersøkt en rekke aspekter ved disse ordningene, og konkluderer med at de i hovedsak fungerer slik som myndighetene ønsket.

Rapporten er tilgjengelig her.

Forskerne har studert endringer i fangstmønster, gjennomgått kritiske medieoppslag, og intervjuet både fiskeriforvaltere, fiskere og fiskeforedlere, for å finne ut hvordan ordningene fungerer.

Ferskfiskordningen

Ordningen ble innført i 2013, og går ut på at fartøy som leverer fersk torsk utenfor hovedsesongen, får fiske mer torsk enn de har kvote til. Derfor er det satt av en særskilt del av den kystflåtens torskekvote til denne ordningen.

I tillegg er det en målsetting om å få den minste flåten til å fiske mer av sine tildelte sei- og hysekvoter, samtidig som de leverer fersk torsk også om sommeren og høsten.

Ordningen er forbeholdt fartøy som leverer fersk fisk. Et fartøy som kun har landet torsk i løpet av uka, kan bokføre fangsten delvis på egen kvote, og delvis på et variabelt kvotetillegg på ferskfiskordningen.

– Alle våre informanter er enige om at ferskfiskordningen er den beste ordningen vi har hatt for å jevne ut leveransene av fersk fisk. I tillegg er ordningen gunstig for å hindre fiskekriminalitet, sier forsker John R. Isaksen.

Årsakene er blant annet at ordningen gjør det mindre fristende å underrapporterte fangst eller å kaste uønsket fangst over bord.

Det er særlig Finnmark som nyter godt av ferskfiskordningen. Når hovedsesongen er over, trekker torsken nordover til kysten av Finnmark, hvor filetindustrien får større tilgang på fersk fisk. Lofoten og Vesterålen får mindre del av dette, ettersom det er mindre torsk her utenfor sesongen.

– At linefiskere kommer godt ut av ordningen er oppmuntrende for kvaliteten, sier Isaksen.

Line er et gunstig fiskeredskap for å få optimal kvalitet på fisken.

Rapporten viser at noen fartøy nyter svært godt av ordningen, mens de fleste fartøyene som «avgir» kvoter ikke deltar i fiske som gir dem bonus. 

Levendefiskbonusen

En annen mulighet for å få mer fersk torsk utenfor hovedsesongen, er å lagre fiskefangsten i merder og selge den på et senere tidspunkt. Dette er en ny måte å fiske på, som krever ny kunnskap og utvikling. For å stimulere til dette, har myndighetene laget en ordning kalt levendefiskbonus.

De som oppbevarer fangsten i merd mer enn en uke, får bokføre mindre fangst på sin fiskekvote enn den reelle mengden fisk de leverer.

Da ordningen ble innført i 2008, var denne reduksjonen på 20 %, mens den siden 2013 har vært på 50 %. Ordningen er ment å være midlertidig, for å hjelpe næringen i gang. Tallene viser at det fungerer. Flere lagrer torskefangsten levende, og mengden levendelagret fisk har også økt kraftig.

I 2017 er det avsatt 4 000 tonn fra totalkvoten for torsk til ordningen.

– Torsken lagres levende om lag tre måneder i gjennomsnitt. I tillegg foregår fisket for levendelagring om lag en måned senere enn det tradisjonelle fisket. Dette gjør at vi får mer fersk torsk, særlig om sommeren. Men effekten resten av året er liten, og de aller fleste aktørene har valgt å lagre fisken i relativt kort tid, sier forsker Øystein Hermansen.

Insentivordningen har så langt ikke gitt god kunnskap om lagring over lengre tid.

Forslag til justeringer

De som velger å lagre fisk levende, mener at ordningen bør vare tre til fem år til før man har tilstrekkelig kunnskap til at praksisen kan fortsette uten levendelagringsbonus. Siden bonusordningen er ment å være midlertidig, er det en viss usikkerhet blant de som lagrer fisken om hvor mye de skal satse på denne måten å oppbevare fangsten.

I evalueringsrapporten foreslår forskerne en rekke justeringer for å forbedre ordningene.

– Ferskfiskordningen bør tidligst starte i begynnelsen av mai. Det kan også være relevant å håndheve kvalitetsforskriften bedre, slik at vi unngår store leveranser av dårlig kvalitet, mener Isaksen.

– Det har vært fisket en del arter som fiskeindustrien ikke kan bruke, for å få levert torsk over ferskfiskordningen. Dette kan motvirkes ved å kreve at artene som gir grunnlag for kvotetillegg av torsk, må være fisk som går til menneskemat, sier han.

For å hindre fiskerikriminalitet, kan myndighetene vurdere strengere krav til dokumentasjon, og bruke sanksjonsmuligheter, for eksempel utelukke aktører fra levendefiskordningen hvis regelbrudd avdekkes. Dokumentasjon og deling av informasjon om forholdene under fangst og overlevelse i ulike stadier vil også kunne øke læringseffekten for andre aktører.

Forskerne mener også det kan være fornuftig å finne et system som også tilgodeser lageranleggene. De etterlyser også bedre informasjon om regelverk, strengere rapporteringskrav, differensierte bonussatser og bedre beregninger av mengde fisk.

En viktig årsak til at få anlegg har valgt langtidslagring av fisken er kravene som stilles for både tillatelse og lokalitet til slik virksomhet. Både avstandskrav til annen oppdrettsvirksomhet og kravene om risikovurderinger knyttet til smitte har vist seg vanskelige å oppfylle. Forskerne anbefaler at myndighetene gjennomgår regelverket for å se om risikovurderingene er rimelige.

Gir ordningene større verdiskaping?

Den overordnede målsettingen med ordningene er å bidra til økt samlet verdiskaping i sjømatnæringen. I rapporten redegjør forskerne for økonomiske fordeler og ulemper ved ordningene.

Fiskerne har økte fangstkostnader ved å fiske utenfor hovedsesongen, mens foredlingsindustrien tjener på å få jevnere tilgang på fersk torsk, og andre fiskeslag, hele året. Og det fins mange eksempler på kystsamfunn – særlig i Finnmark – der både fiskere og fiskeindustri nyter godt av ferskfiskordningen.

Også «levendefiskerne» har større fangstkostnader på dette fisket enn tradisjonelt fiske, og det koster å holde fisken lagret. Men samtidig blir salgsprisen høyere og fisken kan brukes til flere produkter.

– Vi ser både positive og negative effekter av ordningene, men har ikke godt nok grunnlag til å trekke noen endelig konklusjon om nettoeffekten av dem, når det gjelder verdiskaping, sier forsker John R. Isaksen.

Likevel er tilbakemeldingene fra næringsaktørene tydelige – de ønsker at ordningene fortsetter, gjerne i en forbedret utgave.

 Næringsøkonomi  

Les mer om:

Relatert innhold