Nofima har FoU-konsesjoner som er samlokalisert med Blom fiskeoppdrett utenfor Bergen. Forskning der viser at valg av fôr har en stor påvirkning på dødelighet hos laks ko-infisert med sykdommene PD og HSMB (foto: Helge Skodvin © Nofima).
Siden 2005 har produksjonskostnadene steget med 96 prosent i norsk havbruksnæring. Likevel tror forsker Audun Iversen at dagens produksjonsmetode med åpne merder vil dominere i mange år fremover. Illustrasjonsfoto: Helge Skodvin © Nofima.

Produksjonskostnadene opp 96 prosent

Siden 2005 har produksjonskostnadene steget med 96 prosent i norsk havbruksnæring. Likevel tror forsker Audun Iversen at dagens produksjonsmetode med åpne merder vil dominere i mange år fremover.

Kontaktperson
Portrettbilde av Audun Iversen
Audun Iversen

Forsker
Tlf.: +47 900 40 615
audun.iversen@nofima.no

I en film finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) forklarer Nofimas forskere kostnadsutviklingen de siste 10-12 årene. Filmen viser også hvordan laksenæringen bekjemper lakselusa, den største utfordringen i norsk oppdrettsnæring.

Kostnadene for ett kilo laks var i fjor over 36 kroner kiloet. I 2005 var kostnaden omkring 18 kroner.

– Hovedgrunnene til kostnadsøkningen er økte fôrkostnader og de enorme utgiftene til bekjempelse av lakselus. Bare fôrkostnadene har steget fra 9 til 18 kroner per kilo, sier Audun Iversen.

På tross av høye kostnader til lusebekjempelse tror ikke Nofima-forskeren at norsk oppdrettsnæring vil gå på land.

Riktig temperatur

– Norskekysten med riktig temperatur, gode strømforhold og høyt oksygennivå gir optimale forhold for lakseoppdrett. Kostnadene med åpne merder er lave i forhold til anlegg på land. Når oppdrettsnæringen får kontroll på luseproblemene kan kostnadene gå noe ned for oppdrett i sjø, sier Iversen.

I en kronikk i Fiskeribladet skriver Iversen:

Med store luseutfordringer ser vi at mange oppdrettere produserer og setter ut større smolt for å begrense tiden i sjø. Vi ser også flere initiativer som ønsker å produsere laks helt fram til slakteklar størrelse. I Norge har vi lang erfaring med landbaserte anlegg for smoltproduksjon. Men vi ser at å produsere større laks i lukkede anlegg gir nye utfordringer, både når det gjelder fiskens biologi og miljøkrav, og hvordan gode miljøkrav kan kombineres med effektiv produksjon.

Lav investering

Økonomisk sett er det nettbaserte konseptet vi har brukt siden 70-tallet ganske unikt, med en svært lav kostnad for å holde på laksen. En stor lokalitet koster kanskje 50 millioner, med alt av merder, fôrflåte, arbeidsbåt, fortøyninger og annet utstyr. Da har oppdrettsfirmaet en million kubikkmeter oppdrettsvolum tilgjengelig, eller sagt på en annen måte: En investeringskostnad på 50 kroner per kubikkmeter oppdrettsvolum.

Høy investering

Med oppdrett i lukkede systemer blir investeringene av en helt annen dimensjon.

– For lukkede anlegg som bygges i dag, regner man gjerne om rundt 5.000 kroner per kubikkmeter oppdrettsvolum, mens man for landbaserte anlegg kanskje må regne rundt 20.000 kroner. Kostnadsbildet sier sitt, sier Iversen.

 Næring og bedrift  

Les mer om:

Relatert innhold