Laks i tank. Foto: Terje Åmodt ©Nofima

Velferd for forsøksfisk på dagsorden

Vi bruker årlig mange tusen dyr i forsøk. Den mest brukte arten i Norge er ikke mus eller rotter, men en fisk: den atlantiske laksen. Optimalisering av levemiljøet til forsøksdyr er stadig på dagsorden. Men gjelder dette også fisk?

Kontaktperson
Portrettbilde av Christopher Noble
Christopher Noble

Seniorforsker
Tlf.: +47 909 65 133
chris.noble@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørn-Steinar Sæther

Nofima i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Norecopa er i ferd med å finne ut av dette. I det toårige forskningsprosjektet ENRICH Fish er det gjort flere forsøk for å kartlegge forholdene som påvirker atlantisk laks når de oppstalles i kar på ulike stadier i livsløpet.

Oppsummert: Kan man bruke kunnskap om velferd hos fisk til å forbedre forholdene for fisk i forsøk? Kan dagens praksis forbedres?

Flere spørsmål

Konklusjonen etter to års arbeid er at fisk som går i standard kar som brukes i forsøk til utvikling av fôr og vaksiner, har det relativt bra. De utvikler seg som forventet, basert på sine artsfrender i det fri.

Men kan en få laksen til å trives bedre i karene? Et standard forsøkskar gir liten miljøvariasjon for fisken. For å minimere annen variasjon mellom behandlinger enn de faktorene en ønsker å studere, er det viktig å ha så lite variasjon mellom karene som mulig. Dersom variasjonen er stor, må man øke antall fisk i forsøket for å få sikre nok data til å konkludere. Er variasjonen liten, trenger man færre fisk. Laks i et tidlig livsstadium – ferskvannsfasen før utvandring til sjøen – er imidlertid tilpasset variasjoner i miljøet, som for eksempel vannstrømmer og muligheter for å skjule seg. Hvor viktig er slik variasjon for laksen, og påvirkes den av mangel på variasjon? Og hvordan skal vi i så fall berike fiskens omgivelser slik at forsøkskaret nærmer seg forholdene som fisken opprinnelig er tilpasset?

– Etter prosjektet sitter vi igjen med noen svar, men også en rekke nye spørsmål. Forsøkene så langt tyder på at fiskens velferd er ivaretatt, og at de ulike forsøkene for å variere miljøet ikke gir store utslag. Ettersom prosjektet var relativt begrenset i omfang, er det flere ting vi kan tenke oss å utforske videre. Blant annet synes kravet til å begrense antallet forsøksdyr å føre til redusert velferd i enkelte tilfeller, og er dermed mot sin hensikt, sier seniorforsker Chris Noble i Nofima, som har ledet prosjektet.

Beriket miljø

Vekst, appetitt og skader på finner og hud benyttes som velferdsindikatorer hos fisk. Fôr, vanntemperatur og andre forhold som kan påvirke livet i karet, er også viktige for gode oppvekstforhold for fisk i forsøk. I ENRICH Fish har forsøkene gått ut på å berike forsøkslaksens miljø, for å se om dette gir noen utslag på vekst, adferd og ytre skade på fisken. Det er blant annet gjort forsøk med å gi ulike muligheter for skjul, både fra overflaten og i forhold til andre fisk i karet. Det er også gjort forsøk med å «møblere» karene med steiner og kunstig tare, for å tilby fisken større variasjon i omgivelsene.

Forsøksfisk liker «møblerte hjem», men forsøkene viser at bilder på film fungerer like godt som ekte varer. Foto: Nofima

– Konklusjonen var at fisken benyttet seg av møbleringen, men rengjøring ble som forventet komplisert med steiner og tare i karene. Dette forutså vi, og vi hadde derfor utstyrt noen kar med bilde av stein og tare trykket på plastfolie og limt på vegg og bunn. De todimensjonale bildene så ut til å gjøre samme nytte som tredimensjonale elementer, sier Chris Noble.

I prosjektet undersøkte forskerteamet også betydning av gruppestørrelse, antall og tetthet av fisk i karene. De så også på betydningen av karstørrelse og hvordan flytting av fisk fra en karstørrelse til en annen påvirker fisken i forsøk.

– Gruppestørrelse, med en nedre grense,har betydning for hvordan laks presterer i forsøk. Dermed kan det hende at sosiale forhold i karene bør tillegges større vekt enn gruppestørrelsen. Resultatene viser også at fisk som blir flyttet til forsøkskar av mindre størrelse enn det de er vant til, har større problemer med å tilpasse seg det nye karet enn når de blir flyttet til kar som er like store eller større, og at dette bør tas inn i forsøksplanleggingen, sier forsker Jonatan Nilsson ved Havforskningsinstituttet.

Med seg i prosjektgruppen har prosjektleder Chris Noble seniorforskerne Bjørn-Steinar Sæther, Atle Mortensen og Velmurugu Puvanendran fra Nofima, forskerne Ole Folkedal og Jonatan Nilsson fra Havforskningsinstituttet, og professor Adrian Smith som er sekretær for Norecopa.

Norecopa er en nasjonal plattform etablert av norske myndigheter, som siden 2007 har arbeidet med å spre informasjon om alternativer til dyreforsøk. Norecopa etterstreber konsensus mellom interessepartene rundt dyreforsøk: forvaltningen, forskningen og undervisningen, industrien og dyrevernbevegelsen.

De tre R-ene

Sentralt i Norecopas arbeid er prinsippet om de tre R-ene:

  • Replacement (erstatning av forsøksdyr med alternativer)
  • Reduction (reduksjon av antallet dyr som benyttes i dyreforsøk)
  • Refinement (forbedring av dyreforsøk for å redusere smerte og lidelse)

Forskerne i prosjektet legger også vekt på en fjerde R i denne sammenhengen: Relevans.

– Reduksjon er i vår sammenheng ikke så viktig som de andre aspektene. Har fisken det bra, gjør det ikke noe at det er mange av dem. Vi anser det derfor relevant å heller optimalisere antallet fisk i forsøk i stedet for å redusere. Det er eksempelvis ikke sikkert fisken oppfatter forholdene som bedre dersom antallet fisk reduseres. Noen arter, inkludert laks, blir mer aggressive når det blir for få av dem i gruppen, sier Bjørn-Steinar Sæther.

– Resultater fra forsøk med veldig lav fisketetthet vil ofte ikke gjenspeile det en finner i praktisk oppdrett med høyere tettheter, og en risikerer da at resultatene er misvisende eller irrelevante. Skal en først bruke dyr til forskning bør kvaliteten og relevansen på forskningen være god, sier Jonatan Nilsson.

Prosjektet har vist at det bør bli en mer bevisst holdning til forsøksomgivelser for fisk, og at disse med fordel kan standardiseres, både innenfor et forsøk og mellom forsøkene.

– Dette vil gjøre at resultater blir mer sammenlignbare, og behovet for å gjenta forsøk vil reduseres. For det enkelte forsøk kan det bety at man bør bruke flere fisk, men ettersom dette vil bidra til å gi mer pålitelige resultater, blir den langsiktige effekten at totalantallet forsøksdyr som brukes vil reduseres, sier Sæther.

Den tankegangen møter forståelse hos Adrian Smith i Norecopa.

– Vi har dokumentasjon om optimale oppstallingsforhold for mus, rotter og andre tradisjonelle forsøksdyr, men det er svært lite informasjon å få om fisk som forsøksdyr. Det som forskerne avdekker i dette prosjektet er derfor et viktig bidrag til vår kunnskap. Vi har alltid fokus på å bruke så få forsøksdyr som mulig, men i noen tilfeller kan det altså hende at det må være et visst antall individer for at de skal trives, sier Smith.

Standarder

Dr. Penny Hawkins er avdelingsleder ved den britiske dyrevelferdsorganisasjonen Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA) og deltok i referansegruppen til ENRICH Fish. Hun omfavner prosjektet og håper forskningen som er i gang kan resultere i standarder for velferd til oppdrettsfisk, rensefisk og andre typer fisk i fangenskap.

– Tusenvis av Atlantisk laks er brukt i laboratorier og mange flere millioner er brukt i akvakultur. Jeg tror det er viktig å finne ut hva som skal til for å forbedre livene til disse dyrene. Og dette prosjektet er et viktig steg i riktig retning, sier Penny Hawkins.

Det faktum at rundt 25.000 forskjellige arter er «sauset sammen» under begrepet «fisk», mener hun også må endres.

– Vi mangler dokumentasjon for standarder, og vi mangler god praksis for dyrevelferd når det kommer til fisk. Dette prosjektet handler om Atlantisk laks. Det kan bety mye for denne arten, og gi et puff i retning av at fisk i vitenskapelige forsøk får samme prioritering som de såkalte høyerestående artene, slår hun fast.

 

 Produksjonsbiologi  

Les mer om:

Relatert innhold