I kjøkkenkaboratoriet hos iNOVA forteller Janus Vang de andre prosjektdeltakerne, Stine Alm Hersleth, Tora Valsdottir og Ingunn Jonsdottir om hvordan iNOVA jobber med matprodusentene på Færøyene.

Vestnordisk lokalmatsamarbeid

Lokalmatsatsingen i Norge er en suksess, og stor politisk vilje er en viktig årsak. For å bli enda bedre kan vi løfte blikket og hente inspirasjon og kunnskap fra andre land. Det er nettopp det prosjektet «Strenghtening the bioeconomy in the NORA region» handler om.

Kontaktperson
Portrettbilde av Stine Alm Hersleth
Stine Alm Hersleth

Seniorrådgiver
Tlf.: +47 975 41 669
stine.alm.hersleth@nofima.no

Om lokalmatprogrammet

Gjennom kompetansenettverket for lokalmat kan lokalmatprodusenter få tilbud om hjelp for å lykkes med videreutvikling og verdiskaping. Fem Kompetansenettverk dekker hele Norge, og utarbeider tilbud om kurs, seminarer, nettverk, studieturer, hospitering og besøkordning som er tilpasset bedriftenes behov.

Du finner mer informasjon her

Nettstedet nordiclocalfood.com er utviklet gjennom prosjektet for å inspirere lokale matprodusenter fra spesielt Færøyene, Grønland, Island og Norge. Islandske Matis har vært prosjektleder.

– Hvert år kommer nye lokalmatprodusenter til, og en sentral oppgave for oss er å gi både nye og eksisterende produsenter mulighet til å tilegne seg kunnskapen de trenger, både via kurs, besøk og ved å delta i nettverk, sier Stine Alm Hersleth i Nofima.

Hun er prosjektleder for Kompetansenettverket for lokalmat, region Øst og Norges representant i dette vestnordiske lokalmatsamarbeidet.

Fisk, får og fermentering

Den finnes rundt 70.000 sauer på øyene, og de ligner den gammelnorske spælsauen

For å oppsummere kunnskapen samlet prosjektdeltakerne seg hos iNOVA i Torshavn på Færøyene.  På de karrige øyene er det dårlig vekstgrunnlag for grønnsaker og korn. Det er av fisk og sau de fleste lokalmatprodusenter lager sine matvarer, men det finnes unntak. Tari har utviklet produkter av færøysk sjøgress og Gomagott lager sjokolade med urter fra øyene.

Fisk står for drøyt 90 prosent av eksportinntektene. Øyene har imidlertid fått navn og riksvåpen fra fårene. Den finnes rundt 70.000 sauer på øyene, og de ligner den gammelnorske spælsauen. Både fisken og fåret er viktige deler i det færøyske kjøkken, og tradisjonelt henges så vel torsk som sau til lufttørking i et hjallur, altså et færøysk treskur med luftgjennomstrømning. Været på øyene gir en bakterieflora som sørger for at kjøttet spontanfermenteres og får en helt særegen smak. Nettopp hvilke bakerier og andre mikroorganismer som finnes i den færøyske luften skal forskere nå finne ut av, slik at gamle tradisjonelle håndverk også tilfredsstiller dagens forskriftskrav til mattrygghet.

Både fisken og fåret er viktige deler i det færøyske kjøkken, og tradisjonelt henges så vel torsk som sau til lufttørking

Verktøykasse for matentreprenørskap

– Den offentlige satsingen på lokalmat er sterkere og mer offensiv i Norge enn på Island og Færøyene. Samtidig kan vi hente inspirasjon fra dem. Fra for eksempel Islands satsing på emballasjedesign og hvordan Torshavn legger til rette og støtter alle typer entreprenørskap, påpeker Stine Alm Hersleth.

Hun har bidratt med erfaringer fra den norske modellen i utviklingen av verktøykassen på nordiclocalfood.com. Målet med verktøykassen er å gjøre det enklere for produsentene å:
– strukturere sitt eget arbeid
– finne frem til hvilken kunnskap og hjelp de trenger
– sette seg realistiske mål og lage utviklingsplaner
– ikke minst å finne inspirasjon.

Inspirasjonen finnes først og fremst i historiene fra noen utvalgte lokalmatprodusenter. Eksempler fra Norge er geitekjøttet fra Heidrun og osten fra Stavanger Ysteri.

Sjokolade med smak av Færøyene

Nofimas Stine Alm Hersleth deler erfaringer med sjokoladegründer Kristin Hammer.

Gomagott, med gründer og sjokolademaker Kristin Hammer, har i daglokaler for å både produsere, selge og spise produktene midt i sentrum av Torshavn. Herfra selger hun stadig mer sjokolade. Såpass mye at hun nå sysselsetter fem ansatte.

I starten leide Kristin Hammer seg inn hos Hugskotid. Det er Torshavns StartUpLab og betyr noe ala Idémakeri. Her tilbyr daglig leder Jonhild Rasmussen hjelp til alle som har planer om eller har startet egen virksomhet, uavhengig av bransje.

– Vi gjør det vi kan for å stimulere entreprenørskap i Torshavn, og antallet gründere øker. For selv om arbeidsløsheten på Færøyene er lav, må de som ønsker seg litt utradisjonelle jobber, skape disse jobbene selv. Vi hjelper til med rimelige lokaler, rådgivning og nettverk, og vi ser at vårt bidrag gjør at flere lykkes, forteller Jonhild Rasmussen.

Støtte til tøffe hverdager

Jorild Rasmussen, på Torshavns idelab Hugskotid forteller at stadig flere ønsker å skape sine egne arbeidsplasser. Stadig flere lykkes også, en av dem er Kristin Hammer.

Hvordan Hugskotid er bygd opp og fungerer, inspirerer og gir ideer til videreutvikling av lokalmatsatsingen også over landegrensene. Her blir gründere oppmuntret til å jobbe sammen og dele kunnskap. De får hjelp og støtte, og pushes til å være litt tøffere enn hva de føler at de er.

Og et likhetstrekk for alle lokalmatprodusenter i de nordatlantiske områdene (NORA regionen) er at de ofte må være litt tøffere enn hva de føler at de er for å lykkes.

– Det er en tøff hverdag å være liten matprodusent uansett om det er på Island, Grønland, Færøyene eller i Norge. Det er ofte en ensom jobb og man må fylle alle rollene i en tradisjonell bedrift alene. Det er heller ikke alltid så lett å finne frem til de gode hjelperne når man er ny som matprodusent. De som er aktive i nettverk av gode støttespillere og kompetansemiljøer og har stor kontaktflate med andre lokalmatprodusenter er ofte de som lykkes best, sier Stine Alm Hersleth.

Hun håper dette nordiske samarbeidsprosjektet vil bidra til å øke kunnskapen om hvor det finnes hjelp eller hvordan man kan finne en lokal kontaktperson der man holder til. Så blir kanskje veien for den enkelte litt lettere.

– Vi ser at lokalmatsatsingen skaper nye arbeidsplasser og verdiskaping, spesielt i distriktene. For å lykkes er god veiledning og kompetanseheving nødvendig, og i så måte er samarbeid også over landegrensene viktige bidrag, sier Landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Les mer om:

Relatert innhold