Raske metoder for måling av fett-, vann- og proteininnhold i kjøtt, fisk og korn brukes i dag i stor skala. Nye metoder utvikles stadig for å kunne måle enda flere kvalitetsegenskaper i stadig nye matvarer, uten å ødelegge produktet på noen måte.

Smarte sensorer gir best utnyttelse av maten vår

Kronikk - tidligere publisert i Aftenposten Viten

Sitatet om at vi sender folk til månen, men ikke vet hva suffleen vår inneholder, bør være velkjent for en del av oss. Det imidlertid mange ikke vet, er at instrumentene som nå sendes ut i verdensrommet for å finne spor av liv, også brukes for å bestemme hva maten vår faktisk inneholder.

Kontaktperson
Portrettbilde av Jens Petter Wold
Jens Petter Wold

Seniorforsker
Tlf.: +47 959 79 749
jens.petter.wold@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Nils Kristian Afseth

Se for deg at du sitter i en båt og har fisket mange krabber. Du vet at noen er tomme mens andre er fulle av godt krabbekjøtt. Du vil beholde de fulle til kveldens krabbelag, men de tomme vil du helst slippe ut i frihet. Dessverre er det umulig å se gjennom skallet hvilke som er fulle og hvilke som er tomme.

Det samme spørsmålet har mange matprodusenter. For det er selvfølgelig ikke bare krabber som har ulik kvalitet. De fleste matvarer varierer i kvalitet på en slik måte at det må tas hensyn til. Et modent eple bør behandles forskjellig fra et halvmodent, kjøtt med mye fett har andre egenskaper enn kjøtt med lite fett, farge og fett i en laks er av betydning for hvilket marked som vil ha den, mengden vann i poteten bestemmer om den bør friteres eller kokes. Og slik kan vi holde på.

For en matprodusent, stor eller liten, er det svært viktig å kunne håndtere disse forskjellene på en god måte. Det handler om å oppnå riktig kvalitet på sluttproduktet. Forbrukerne forventer stabil og god kvalitet. Vel så viktig er det at kvalitetsforskjellene kan føre til feilproduksjon og store mengder matsvinn. Vi lever i en verden der det er viktig å utnytte all mat på best mulig måte. Men dette handler selvfølgelig også om lønnsomhet; jo bedre kvalitet og mindre svinn en produsent har, desto bedre går bedriften.

Løsningen er å måle de utfordrende kvalitetsforskjellene. Hvis de kan måles, så kan man også sortere råstoff til ulike kvaliteter eller justere prosesser slik at sluttproduktet blir bra uansett. Men målingene må skje svært fort, gjerne når råvaren er på samlebåndet. Målingene må heller ikke ødelegge maten, den skal være like hel og spiselig etterpå. Slike målinger kan oppnås ved bruk av spesielle sensorer som registrerer lys ved ulike bølgelengder, såkalt spektroskopi. Ved å simpelthen belyse maten er det mulig å måle fett, vann, protein, farge, fettsyrer og en rekke andre sentrale kvalitetsegenskaper, på brøkdelen av et sekund.

Raske metoder for måling av fett-, vann- og proteininnhold i kjøtt, fisk og korn brukes i dag i stor skala. Nye metoder utvikles stadig for å kunne måle enda flere kvalitetsegenskaper i stadig nye matvarer, uten å ødelegge produktet på noen måte. Både Norge og EU satser på denne type metodeutvikling nettopp for å sørge for lønnsom og bærekraftig utnyttelse av råvarene våre. I Italia måler de på olivenolje, i Belgia er de dyktige på måling av frukt og grønt, mens Norge er i front innen målinger på blant annet kjøtt, fisk og sjømat. Her hjemme har matbedrifter, Forskningsrådet og forskningsmiljøer gått sammen om flere utviklingsprosjekter som er viktige for norsk matindustri.

Matindustrien vil også være med på den digitale revolusjonen. Den handler blant annet om å registrere all relevant informasjon om råvarer, prosess og marked, systematisere denne og bruke kunnskapen til å forbedre prosesser. Dette har utvilsomt et stort potensiale. For en matprodusent er kunnskap om hvordan råvarene endrer seg etter årstid, geografi og leverandør helt avgjørende for driften. For å lykkes med den digitale revolusjonen blir det derfor en forutsetning å ta i bruk smarte sensorer som måler de viktigste kvalitetsegenskapene hver dag og hvert sekund.

Tilbake til krabbene. Det er mulig å måle matfylden i dem. Det kan gjøres ved å gjennomlyse skallet med nærinfrarødt lys. Metoden brukes industrielt og kan sortere to krabber i sekundet. Dette gjør at produsenten får mye bedre utbytte av krabbene. Metoden kan også brukes på fiskebåtene slik at kun fulle krabber tas med til land. Om noen år skal du ikke se bort ifra at du kan bruke en krabbe-app på telefonen til å sortere krabbene som romsterer i robåten din.

 Råvare og prosess  

Les mer om:

Relatert innhold