Hvis du ikke har en kokk eller et familiemedlem ved din side, vil riktig ferdigmat gjøre en viktig forskjell, sier seniorforsker Jan Thomas Rosnes.
Hvis du ikke har en kokk eller et familiemedlem ved din side, vil riktig ferdigmat gjøre en viktig forskjell, sier seniorforsker Jan Thomas Rosnes. Foto: Q-vision

Gi ferdigmat til eldre – det har de godt av

Kronikk

Når flere spiser ferdigmat, er det naturlig å spørre om ferdigmaten er sunn og næringsrik nok til å bli del av et vanlig kosthold. Mye tyder på at den er det.

Kontaktperson
Portrettbilde av Jan Thomas Rosnes
Jan Thomas Rosnes

Seniorforsker
Tlf.: +47 901 72 816
thomas.rosnes@nofima.no

KRONIKK

Kronikken ble først publisert hos Aftenposten 19. mai 2017.

Det er en myte at det ikke er næring i ferdigmat og at god mat må lages fra bunnen.

I de neste ti årene vil antall nordmenn over 67 år økes fra dagens 600.000 til nærmere det dobbelte, ifølge SSB. Det gir en fremtid der mange flere må bo på institusjon, men ikke minst må flere bo lenger hjemme. Disse trenger ikke bare ferdigprodusert mat, men også mat som er tilpasset spiseevne og ernæringssituasjon. Ferdigmat vil derfor bli en viktig og nødvendig del av mattilbudet i samfunnet, og det vil de eldre ha godt av.

Plastmat eller gourmetmat?

Ferdigmat må pakkes i en emballasje for at den skal kunne distribueres trygt. Plast er et mye brukt materiale, og det er utviklet et stort utvalg pakningsløsninger med skåler oppdelt i rom, bokser og begre. Sous vide-produkter er råvarer som pakkes i en plastpose, før den varmebehandles, kjøles og distribueres.

Det har vært forsket på sous vide og lignende metoder siden 1960-årene for å få til lang holdbarhet og høy kvalitet på produktene. Denne type matproduksjon har god mattrygghet, og det er ikke meldt om store sykdomsutbrudd.

Det var først rundt 1990 at vi begynte å forske på sous vide for storkjøkken og industriproduksjon. Produktutviklere og forskere har samarbeidet om å få frem produkter med lite varmebehandling, som kan holde lenger i kjøledistribusjon.

Nå finnes slike produkter i butikkene, og de er også mye brukt i sykehjem og på sykehus. De senere år er det gjort flere undersøkelser hvor industriproduserte ferdigretter er blitt sammenlignet med identisk hjemmelaget mat. Disse viste at næringsinnholdet er tilnærmet likt – ikke veldig overraskende, da koketiden stort sett er den samme.

I sous vide blir smak og næringsstoffer tatt vare på i posen, mens i hjemmekoking forsvinner gjerne både smaksstoffer og næringsstoffer ut i kokevannet.

Hvor er måltidsopplevelsen?

Debattinnlegg i den senere tid viser hvor komplekst det er å lage en god måltidsopplevelse for eldre. Prisverdige stunts er presentert i pressen, av stjernekokker som viser hvordan eldremat egentlig kan oppleves når den lages av en kompetent kokk med masse ressurser.

Eldre har selvfølgelig rett til å oppleve at maten både er god å spise, næringsriktig og innbydende. Men det var faktisk restaurantbransjen som først tok i bruk sous vide-teknologien, eller det mange i dag kaller plastmat.

Metoden brukes nettopp fordi den effektiviserer matproduksjonen og har utmerkede kulinariske egenskaper. Men få lar seg overbevise om at mat klippet ut fra en plastemballasje ivaretar måltidsopplevelsen.

Når kokker likevel bruker metoden og får til en måltidsopplevelse, så er det fordi de har kompetanse til å skape en totalopplevelse som går langt utover maten og næringsinnholdet. Her kommer den menneskelige faktor inn og bidrar med hvordan maten presenteres på tallerkenen, lukt, sosialt samvær og en god atmosfære – alle viktige deler av måltidsopplevelsen.

Næringsinnholdet utgjør bare en del av behovene som måltidet skal dekke, kanskje bare halvparten. Men når den halvparten kan hentes fra ferdigmat, vil den være svært viktig for en vital alderdom, og den vil bli viktigere i fremtiden.

Mer persontilpasset mat

Fokus på helse er stort, og innholdet av næringsstoffer i maten er blitt en viktig del av vår helsetilstand.

Når flere spiser ferdigmat, er det naturlig å spørre om ferdigmaten er sunn og næringsrik nok til å bli del av et vanlig kosthold. Mye tyder på at den er det, forutsatt at en velger produkter med dokumentert næringsinnhold. Suppleres det med noe ferskt vil en sikre alle vitaminene.

Enkelte eldre spiser vanlig mat til de når en høy alder, men svært mange får økende problemer med å tygge og svelge og trenger derfor konsistenstilpasset mat. I tillegg mister eldre mennesker muskelmasse, en prosess som starter for mange allerede i 50-årsalderen. Myndighetene anbefaler derfor at eldre bør øke inntaket av proteiner og vitaminer, spesielt vitamin D.

I dag er det få produkter som er tilpasset denne gradvise forandringen. De fleste vil ikke nå de anbefalte nivåene med protein for eldre gjennom ett enkelt middagsmåltid. Derfor trengs det også småretter og drikker med persontilpasset næringsinnhold.

I sin nyttårstale fortalte statsminister Erna Solberg at opptil 60 prosent av eldre i institusjon er underernærte. Hun poengterte at enkle grep kan gi store forbedringer. Riktig ferdigmat, gjerne med mindre porsjoner, og som kompenserer for ernæringsmessige mangler, vil være et viktig bidrag til å opprettholde normal aktivitet for eldre.

Vi trenger å forstå behovene for å gjøre dette på en god måte. Allerede har vi nye velferdstjenester med enkel bestilling og hjemkjøring av mat. Vi i Nofima intensiverer nå forskningen for fremtidens eldremat. Matindustrien deltar også i prosjekter om persontilpassing av mat.

Flere bør innse at riktig mat er viktig for helsen. Hvis du ikke har en kokk eller et familiemedlem ved din side, vil riktig ferdigmat gjøre en viktig forskjell.

 Prosessteknologi  

Les mer om:

Relatert innhold